1 Kulu nda yaadin, ya nin Ayuba, Ay ga ni ŋwaaray ma maa ay sanney sohõ, Ma hanga jeeri ay sanney kulu se.
1Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Guna, sohõ ay n'ay meyo feeri, Ay deena ga salaŋ ay daana ra.
2Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Ay sanno g'ay bine cimo bangandi. Ay meyo ga bayray toonante salaŋ.
3Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 Irikoy Biya no k'ay te, Hina-Kulu-Koyo fulanzama no k'ay no fundi.
4Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 Da ni ga hin, kala ma tu ay se. Ma tun ka kay ka ni sanno soola ay jine.
5Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Guna, Irikoy do ay ya ni cine no. Ay mo, laabo ra no i n'ay sambu, k'ay cina.
6Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Guna, ay manti boro kaŋ ga humburandi, Sanku fa ya ni humburandi. Ay si ni naan da tiŋay mo.
7Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Daahir ni ci, ay maa mo. Ay maa ni sanno jinda mo, kaŋ ni ne
8Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 ni ya hanante no kaŋ sinda hartayaŋ, Kaŋ sinda taali no, Laala fo mo si ni gaa.
9Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Irikoy goono ga kobay ceeci ni gaa, A na ni ciya nga ibare.
10men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 A ga ni cey daŋ bundu baka* ra, A ga ni fondey kulu batandi mo.
11han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Woodin ra binde ni sinda cimi. Guna, ay ga tu ni se, Zama Irikoy bisa boro beeray.
12Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Ifo se no ni ga kakaw d'a? Zama se a si nga muraadey lasaabuyaŋ no, wala?
13Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 Zama Irikoy ga salaŋ sorro folloŋ, Oho, hala sorro hinka zaati, Amma boro kulu si ga saal a.
14Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 Hindiri ra, wala cin bangandi ra, Waati kaŋ jirbi tiŋo ga borey di, Waati kaŋ i ga hahaabiya ngey daarey boŋ,
15I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 Alwaato din no a ga borey hangey fiti, A ga nga seeda daŋ goojiyaŋ kaŋ a te i se din gaa,
16da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 Zama nga ma boro candi a ma fay da nga miila, A ma boro ganji boŋbeeray mo.
17for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 A m'a fundo ganji guusu ra kaŋyaŋ, Yaaji mo s'a fundo halaci.
18for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 A ga boro gooji da doori mo nga daaro boŋ, Da foyrayyaŋ waati kulu nga biriyey ra,
19Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 Hal a fundo ga ŋwaari fanta, A bina mo ma wangu ŋwaari kaano.
20Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 A hamo ma soobay ka halaci hal a ma ye ka komso, A biriyey mo kaŋ i si di waato ma fatta.
21Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 A fundo goono ga maan guuso me gaa, A fundo goono ga maan halacikoy do mo.
22hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 Da malayka go a banda, Sasabandiko mo, afolloŋ zambar game ra, Zama a ma boro cabe haŋ kaŋ ga saba nd'a a se,
23Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 Kal a ma gomni te a se ka ne: ‹M'a faaba a ma si gunguray ka koy guuso ra, zama ay du fansa hari!›
24da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 A hamo ma ye ka taji ka bisa zanka wane tajitaray, A ma ye ka kaa nga zankatara gaabo ra.
25Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 Gaa no a ga adduwa te Irikoy gaa, Nga mo g'a ta da gomni, Hal a ga di Irikoy moyduma da farhã. Nga mo ga ye ka nga adilitara no bora se.
26Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 Bora ga baytu borey jine mo ka ne: ‹Ay na zunubi te, ay na cimi fonda siirandi, A mana ay nafa mo.
27Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 Irikoy n'ay fundo fansa hal a ma si gunguray ka koy guuso ra, Ay fundo ga di annura mo.›
28han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Guna, hayey wo kulu no Irikoy ga goy sorro hinka, Oho, hala sorro hinza zaati boro se,
29Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 Zama a ma ye ka kand'a fundo ka fun d'a guuso ra, Zama a m'a kaarandi mo da fundi kaari.
30for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Ya Ayuba, ma laakal ye ka hanga jeeri ay se. Ma dangay, ay mo, ay ma salaŋ.
31Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 Gaa no da ni gonda hay fo kaŋ ni ga ba ni ma ci, Ma tu ay se. Ni ma salaŋ, zama ay ga ba ay ma ni adilandi*.
32Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 Da manti yaadin no, ma maa ay sanno. Ma dangay, ay mo ga ni dondonandi laakal.»
33Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.