¹ Boro hinza din binde fay da Ayuba se tuyaŋo, zama a diyaŋ gaa nga ya adilante no.

¹De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.

² Amma Elihu Barakel izo, Buza boro no, Ram windo boro no, a futa koroŋ gumo. Ayuba boŋ no a futa koroŋ, zama Ayuba na nga boŋ himandi sanda nga adilitara bisa Irikoy wano.

²Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.}

³ A futa koroŋ mo a hangasin hinza boŋ, zama i mana du haŋ kaŋ i ga tu d'a a se. Kulu nda yaadin, i na taali dake Ayuba boŋ.

³og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.

⁴ Za doŋ mo Elihu wo goono ga batu no, nga ma du ka salaŋ Ayuba se, zama cindey zeen a.

⁴Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.

⁵ Amma Elihu, waato kaŋ a di tuyaŋ si no boro hinza din me ra, kal a futa koroŋ.

⁵Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.

⁶ Elihu Barakel izo, Buza bora tu ka ne: «Ay wo zanka no, araŋ wo, dottijo zeeno yaŋ no, Woodin se no ay suuru, Ay humburu ay m'ay diyaŋ cabe araŋ se.

⁶Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.

⁷ Ay ne a ga hima jirbi boobey ma salaŋ, Jiiri boobey mo ma laakal dondonandi.

⁷Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!

⁸ Amma biya go no boro ra, Kaŋ ga ti Hina-Kulu-Koyo fulanzama kaŋ g'a no fahamay.

⁸Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.

⁹ Manti han kulu no albeerey ga ciya laakalkooniyaŋ bo, Manti mo han kulu no arkusu zeeney ga faham da cimi ciiti bo.

⁹De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.

¹⁰ Woodin sabbay se no ay ne: ‹Araŋ ma hanga jeeri ay se, Ay mo m'ay diyaŋo cabe araŋ se.›

¹⁰Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.

¹¹ Guna, ay hangan hal ay ma maa araŋ sanney. Ay na hanga jeeri ka maa araŋ lasaabey, Saaya kaŋ cine araŋ goono ga fintal, Ka di haŋ kaŋ araŋ ga ci.

¹¹Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.

¹² Oho, ay hangan araŋ se. Guna mo, boro kaŋ hin Ayuba si no, Araŋ ra sinda boro kaŋ na Ayuba sanney zeeri.

¹²Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.

¹³ Araŋ ma si ne: ‹Iri du laakal.› Irikoy no ga te a boŋ zaama, day manti boro.

¹³Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!

¹⁴ Zama manti ay no a te d'a bo, Ay si tu a se mo d'araŋ sanney.

¹⁴Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.

¹⁵ I takooko, i mana ye ka sanni fo yeti koyne, I jaŋ sanni kaŋ i ga tu d'a.

¹⁵De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.

¹⁶ Ay wo, ay ga batu zama se ngey wo si ga salaŋ, wala? Zama se i goono ga kay ka dangay siw, I mana tu da hay kulu ka tonton?

¹⁶Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?

¹⁷ Ay maa, kal ay ma tu. Ay mo y'ay laakalo diyaŋo cabe.

¹⁷Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.

¹⁸ Zama ay go toonante nda sanni, Biya kaŋ go ay do din goono g'ay kankam gumo.

¹⁸For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.

¹⁹ Guna, ay bina ga hima duvan* kaŋ sinda munyaŋ fondo, Sanda humbur tajiyaŋ kaŋ gonda reyzin* hari ngey me fo hala i ga ba ka bagu.

¹⁹Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.

²⁰ Kal ay ma salaŋ zama ya du dogonay, Ay m'ay meyo fiti ka tu.

²⁰Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.

²¹ Sohõ ay ma si baar'a-baar'a te, Wala ay ma s'ay boŋ zamu boro kulu se da me-kaanay.

²¹Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;

²² Zama ay si waani mate kaŋ boro ga me-kaanay sifaw te d'a. Da yaadin mo no, Kal ay Takakwa m'ay hibandi sahãadin-sahãadin.

²²for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.