¹ Za kaŋ ay na sarti sambu d'ay moy, Mate binde no ay ga laakal ye wandiyo gaa d'a?

¹En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

² Zama baa woofo no ay ga du Irikoy do, beene wane? Tubu woofo mo no koyne kaŋ ga fun Hina-Kulu-Koyo do beene?

²Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

³ Manti masiiba no boro laaley se? Manti halaciyaŋ mo no goy yaamo teekoy se?

³Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

⁴ Irikoy si di ay fondey no? Ay ce daarey binde, manti a n'i kulu kabu?

⁴Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁵ D'ay dira tangari ra, Wala d'ay ca cahã diibi-diiba teeyaŋ se,

⁵Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁶ Kal a m'ay neesi cimi neesiji boŋ hal Irikoy m'ay cimo bay.

⁶- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁷ D'ay kamba fonda gaa, D'ay bina n'ay moy miila gana, Wala mo da taali fo naagu ay kambey gaa,

⁷dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁸ Kal a ma naŋ ay ma duma, boro fo ma ŋwa. Oho, a m'ay fari nafa dagu.

⁸gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁹ Da wayboro cansay n'ay bina beejandi, Wala d'ay gum ay gorokasin fu me gaa,

⁹Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

¹⁰ Kal a ma naŋ ay wando ma duru boro fo se, Boro fooyaŋ mo m'a ciya ngey way.

¹⁰gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹¹ Zama zina wo taali laalo no, Oho, goy laalo no kaŋ to i m'a ciiti alkaali kambe ra.

¹¹For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹² Zama danji no kaŋ ga ŋwa hal a ma to halaciyaŋ do, Hay fo no kaŋ ga wasa k'ay nafa kulu dagu.

¹²det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹³ D'ay donda ay bannya hẽeni, wala ay koŋŋa wane, Waati kaŋ i kande kalima ay boŋ,

¹³Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹⁴ Ifo n'ay ga te binde waati kaŋ Irikoy ga tun ka kay? D'a ce ka ne ay ma kand'ay te-goyey, Ifo no ay ga tu a se d'a?

¹⁴Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁵ Nga kaŋ n'ay te gunde ra, Manti nga no ka boro fa din mo te? Manti nga follonka no k'iri boro hinka kulu taka gunde ra bo?

¹⁵Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁶ D'ay na alfukaarey ganji ngey muraadey, Wala d'ay na wayboro kaŋ kurnye bu moy fargandi nda batuyaŋ,

¹⁶Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁷ Wala d'ay n'ay looma ŋwa ay hinne, Kaŋ alatuumi mana du baa kulu a ra --

¹⁷Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁸ (Amma ay wo, za ay go arwasu no ay n'a biiri ay do, Danga a baabo do cine no, Waybora din mo, ay ciya a se fondo candiko, Za _ay fun|_ ay nyaŋo gunda ra.)

¹⁸Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁹ D'ay di boro kaŋ bu bankaaray jaŋay sabbay se, Wala mo alfukaarey sinda haŋ kaŋ i ga daabu nd'a,

¹⁹Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

²⁰ D'a tanja mana ay saabu, d'a mana maa dungay d'ay feejey hamno,

²⁰Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²¹ D'ay na kambe sambu zama ay ma hasaraw te alatuumi se, Zama se ay di faada meyo gaa borey g'ay gaakasinay,

²¹Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²² Kal i ma naŋ ay jase boŋo ma mulay ay walahã gaa banda, Ay kamba mo ma pati kambe golla do.

²²Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²³ Zama masiiba kaŋ ga fun Irikoy do, Humburkumay hari no ay se, A beera sabbay se mo no ay si hin ka hay kulu te.

²³For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²⁴ D'ay naanay wura gaa, D'ay ne wura hanante se: ‹Nin no ga ti ay deyaŋ haro!›

²⁴Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁵ D'ay fooma zama ay arzaka baa se, Zama ay kamba te duure boobo se mo,

²⁵Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁶ D'ay na wayna guna waati kaŋ a goono ga nyaale, Wala handu kwaara mo waati kaŋ a goono ga nga diraw te da darza,

²⁶Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁷ Hal ay bina ma furo i canse ra tugante, Ay meyo mo m'ay kamba sunsum _k'i beerandi|_ --

²⁷blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁸ Woodin mo ga ciya taali kaŋ to alkaaley m'a ciiti, Zama woodin teeyaŋ ga Irikoy kaŋ go beene ze.

²⁸Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁹ D'ay mana farhã d'ay ibara halaciyaŋ, Ay mana sar ka zimbi mo waato kaŋ masiiba fo kaŋ a boŋ,

²⁹Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

³⁰ Daahir, ay mana yadda ay meyo ma zunubi te, Ay mana a fundo ceeci nda laaliyaŋ.

³⁰Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³¹ Manti ay tanda ra borey ga ne: ‹May no ga du boro kaŋ mana kungu nd'a hamo?›

³¹Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³² Yaw mana kani taray baa ce fo, Amma ay g'ay windi meyey fiti dirakoy se.

³²Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³³ Ay n'ay taalo tugu k'ay laala daabu ay ganda ra no, Sanda mate kaŋ Adamu te, wala?

³³Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³⁴ Zama ay humburu jama marga se, Wala dumi donda-caray mo n'ay humburandi no, Hal ay dangay siw! ka jaŋ ka fatta windi me gaa?

³⁴fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁵ Doŋ day d'ay gonda boro kaŋ ga maa ay se no! (Ay kambe seeda neeya: Naŋ Hina-Kulu-Koyo ma tu ay se.) Doŋ day ay ma du ka maa kalima kaŋ ay ibare hantum ay boŋ!

³⁵Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁶ Daahir, kal ay m'a sambu ay jase gaa, Ay m'a haw sanda koytaray fuula cine ay boŋo gaa.

³⁶Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁷ Gaa no ay g'ay ce taamey lasaabo no a se, Ay ma kaa a jine sanda koy-ize cine.

³⁷jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁸ D'ay farey hẽ d'ay, D'i batey margu ka hẽ,

³⁸Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁹ D'ay n'i nafa ŋwa, amma yana bana, Wala mo d'ay daŋ farikoyey ma bu,

³⁹dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

⁴⁰ Naŋ karji ma beeri alkama nango ra, Subey kaŋ i haw ga tin mo ma beeri sayir* nango ra.» Ayuba sanney ban.

⁴⁰gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.