¹ Woodin boŋ mo ay bina goono ga jijiri. A ga fittaw ka sosoro nga nango ra.

¹Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

² Wa hanga jeeri Irikoy kaatiyaŋo jinda se, Da dunduyaŋ mo kaŋ go ga fun a meyo ra!

²Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

³ A g'a taŋ a ma koy hala beena me, A maliyaŋo mo go ga koy hala ndunnya jabo me.

³Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

⁴ A banda mo kala jinde fo mo ma dundu, A ga kaati nda nga koytara jinda. A mana maliyaŋey ganji mo waati kaŋ borey maa a jinda.

⁴Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

⁵ Irikoy ga kaati nda nga jinda kaŋ ga dambarandi. Goy bambata yaŋ no a ga te, Kaŋ ga bisa iri fahama.

⁵Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

⁶ Zama a ga ne neezo* se: ‹Ma kaŋ ganda!› Yaadin mo no a ga ci buru harey da hirriyaŋ bambatey se, Ka ne: ‹Wa te gaabi!›

⁶Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

⁷ A na kawaatimi daŋ boro kulu kambe gaa, Zama boro kulu kaŋ a taka, i m'a goyo bay.

⁷Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}

⁸ Waato din no ganji hamey ga tuguyaŋ do ceeci, I ga goro ngey guusey ra.

⁸Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

⁹ Dandi kambe haray no hari haw bambata ga fun, Azawa kambe mo kala hargu.

⁹Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

¹⁰ Irikoy fulanzama ra no gari ga kaa, Harey kaŋ yaŋ ga tafay mo ga sandi ka ciya glas*.

¹⁰Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

¹¹ Oho, a ga leema jaraw beeri dake hirriyaŋ kaso boŋ, A ga nga maliyaŋ buro daaru.

¹¹Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

¹² Buro mo ga bare ka ye nango kaŋ Irikoy n'a miila zama a ma du ka hay kulu kaŋ a lordi te ndunnya fando me-a-me boŋ, Nango kaŋ borey bara da goray.

¹²og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

¹³ Hala goojiyaŋ sabbay se no, Wala a laabo nafa sabbay se no, Wala mo suuji sabbay se no, A ga naŋ i ma te.

¹³enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

¹⁴ Ya nin Ayuba, ni ma hangan ka maa woone. Ma kay hinne ka laakal ye Irikoy goyey kaŋ ga dambarandi yaŋ gaa.

¹⁴Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

¹⁵ Ni ga bay waati kaŋ no Irikoy ga woodin yaŋ tabbatandi, wala? Ni ga bay mate kaŋ a ga naŋ nga hirriyaŋo maliyaŋ ga kaari nd'a, wala?

¹⁵Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

¹⁶ Wala ni ga bay mate kaŋ cine no a ga burey sarku nd'a? Nga kaŋ bayray toonantekoy no dambara goyey ra.

¹⁶Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

¹⁷ Nin kaŋ ni bankaaray gonda dungay, Waati kaŋ batama go siw, dandi kambe hawo sabbay se,

¹⁷du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

¹⁸ Ni ga hin ka beene batama daabu sanda Irikoy cine no? Ni ga naŋ a ma sandi danga diji kaŋ i soogu cine no?

¹⁸Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

¹⁹ To. M'iri dondonandi haŋ kaŋ iri ga ci a se, Zama iri wo si waani ka iri sanney soola kuba sabbay se.

¹⁹Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

²⁰ Boro ga ne a se: ‹Ay ga ba ya salaŋ›, wala? Wala baa boro salaŋ, daahir i g'a gon no.

²⁰Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

²¹ Sohõ binde borey si hin ka kaaro kaŋ goono ga kaari beene din guna. Da haw faaru ka bisa, a n'a haabu mo.

²¹Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

²² Azawa ra no darza kaŋ ga hima wura goono ga fun. Irikoy goono ga daabu nda koytaray darza kaŋ ga humburandi.

²²Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

²³ Hina-Kulu-Koyo! -- A bisa iri hal iri si du k'a bay. A beeri nda hay kulu hin ra. A si adilitaray kaŋ yulwa nda cimi ciiti sara mo.

²³Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

²⁴ Woodin se no borey ga humbur'a, A si baar'a-baar'a te boro kulu kaŋ gonda laakal bine ra se.»

²⁴Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.