1 Boro sinda tamtaray alwaati no ndunnya? A jirbey mo, Manti i ga hima sufuray goy-izey jirbey cine bo?
1Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
2 Sanda bannya kaŋ ga yalla-yalla nda tuuri bi, Wala mo goy-ize kaŋ goono ga laakal dake nga banando gaa.
2Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
3 Yaadin cine no ay mo, I naŋ ay ma handu yaamoyaŋ ŋwa, Jirbiyaŋ kaŋ sinda fulanzamay no i waadu ay se.
3således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
4 D'ay kani, ay ga ne: ‹Waati fo no ay ga tun, Waati fo no cino ga bisa?› Hala mo ma bo ay goono ga tangam nda bimbilkoyaŋey.
4Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
5 Nooney da laabu gudey n'ay gaahamo daabu. Ay kuuro bagu-bagu, ka hari fumbo kaa taray,
5Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
6 Ay jirbey waasu nda baa cakay gombo candiyaŋ, I go ga ban, beeje si no.
6Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
7 Ma fongu kaŋ ay fundo wo funsar no, Ay moy si ye ka di gomni koyne.
7Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
8 Boro kaŋ goono ga di ay, A mwa si ye k'ay guna koyne. Ni goono g'ay guna no, ay ga daray,
8Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
9 Sanda mate kaŋ cine beene hirriyaŋ ga say ka daray. Yaadin cine mo no boro kaŋ ga zumbu ka koy Alaahara, A koy si ye ka kaa koyne.
9En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra,
10 A si ye ka kaa nga windi koyne, A nangoray zeena mo si ye k'a bay koyne.
10han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
11 Woodin sabbay se no ay si ye k'ay meyo gaay, Ay ga salaŋ no nda fundi doori. Ay biya forto ra no ay ga soobay ka salaŋ.
11Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
12 Ay wo teeku no, wala? Wala ay ya teeku ham beeri no, Kaŋ ni na batuko daŋ ay se?
12Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
13 D'ay ne: ‹Ay dima g'ay kunfa, Ay daarijo mo g'ay dooro dogonandi ay se,›
13Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
14 Kala ni m'ay gartandi nda hindiriyaŋ, Ni g'ay humburandi nda bangayyaŋ.
14da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
15 Hal ay fundo ga ne dambe day i m'ay koote, Dambe ya bu, a ga bisa ay go biriyey wo ra.
15Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
16 Ay g'ay fundo fanta. Ay si funa hal abada. Kala ni ma fay d'ay, Zama ay jirbey ga hima funsar candiyaŋ folloŋ.
16Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
17 Ifo ga ti boro, sanku fa ni m'a beerandi, Wala ni ma ni laakal dake a gaa mo?
17Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
18 Ifo se no ni g'a kunfa susubay kulu? Ni g'a neesi alwaati kulu?
18at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
19 Ni si fay d'ay gunayaŋ hal abada bo? Ni s'ay muray mo hal ay ma du k'ay yolla gon?
19Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
20 Ya nin, borey haggoykwa, Baa ay na zunubi te, ifo no ay sara ni gaa? Ifo se no ni n'ay ciya gooyaŋ hari ni do, Hal ay ciya jaraw ay boŋ se?
20Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
21 Ifo se no ni man'ay taaley yaafa, Ni man'ay laala mo ganandi? Zama doŋ sohõ ay ga kani bulungo ra. Ni g'ay ceeci nda himma, amma ay si bara.»
21Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.