1 Kala Bildad Suhi bora tu ka ne:
1Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 «Waati fo no ni ga sanni woone yaŋ dumi teeyaŋ naŋ? Waati fo mo no ni ga fay da me sanney kaŋ ciya sanda haw bambata kaŋ ga faaru cine?
2Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 Irikoy no ga cimi ciiti siirandi, wala? Wala Hina-Kulu-Koyo no ga adilitaray siirandi?
3Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 Da ni izey na zunubi te a se, Nga mo n'i nooyandi i alhakko gaa.
4Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 Da ni na Irikoy gande ceeci nda himma, Ka kande ni ŋwaarayyaŋo Hina-Kulu-Koyo do,
5Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 Da ni gonda hananyaŋ da cimi, Doŋ daahir no a ga tun ka mo hay ka haggoy da nin sohõ. A ga albarka daŋ ni adilitaray nangora gaa.
6hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 Koyne, baa kaŋ ni sintina ya ikayna no, Ni kokora wo ga yulwa gumo.
7og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 Ni ya day, ay ga ni ŋwaaray, Ma waato zamaney fintal, Ma laakal ye haŋ kaŋ i baabey fisi ka kaa taray gaa.
8For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 Zama iri ya bi wane yaŋ no, Iri si hay kulu bay, Zama iri ndunnya jirbey si hima kala bi cine.
9- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 Manti doŋ borey ga ni dondonandi, Ka ci ni se bo? I ma sanniyaŋ kaa taray ka fun ngey biney ra?
10de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 Gooru kwaari ga hin ka fun ka zay mansaara si no, wala? Wala kundu ga hin ka beeri, hari si no?
11Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 Za a gonda nga tayyaŋo, I man'a beeri mo, A ga waasu ka lakaw da kobto kulu.
12Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 To, yaadin cine no borey kulu kaŋ yaŋ dinya Irikoy, i fondey go. Wo kaŋ siino ga may Irikoy se mo, A beeje kulu ga halaci.
13Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 A beeja ga ceeri, A deyaŋo mo sanda dadaara taaru cine no.
14hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 Bora ga jeeri nga fuwo gaa, Amma a si kay, A g'a di da gaabi no, amma a si duumi.
15Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 Bora wo sanda tuuri boogu no, Kaŋ ga tun wayna ra, A kambey ga salle kalo boŋ.
16Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 A kaajey go didijante tondey gaa, A ga furo hala tondi fu ra.
17om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 D'i n'a dagu ka kaa nga nango ra, Kala nango m'a ze ka ne: ‹Ay mana di nin baa ce fo.›
18Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 Guna, Irikoy fonda farhã neeya: Ganda laabo ra no afooyaŋ ga zay ka fatta.
19Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 Guna, Irikoy si naanay boro furu bo, hal abada. Goy laalo teekoy mo, a si i kayandi.
20Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 A ga ye ka ni meyo toonandi nda haari, Ni me kuurey mo da farhã dooni.
21Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 Borey kaŋ yaŋ konna nin, Haawi no g'i daabu. Laalakoyey bukkey mo ga daray.»
22De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.