¹ Rabbi sanno kaŋ kaa Yowel Petuwel izo do neeya:

¹Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:

² Ya arkusey, wa maa woone, Ya araŋ kulu laabo ra gorokoy, wa hanga jeeri mo: D'a ta day, woone dumi te araŋ jirbey ra, Wala mo araŋ kaayey jirbey ra?

²Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?

³ Wa baaru wo ci araŋ izey se, Araŋ izey mo m'a ci ngey izey se, I izey mo hala zamana kaŋ ga kaa se:

³I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.

⁴ Haŋ kaŋ do bi cindi, do cira n'a ŋwa. Haŋ kaŋ do cira cindi, maram-fanda n'a ŋwa. Haŋ kaŋ maram-fanda cindi, kaanayze n'a ŋwa.

⁴Hvad gnageren* har levnet, har vrimleren* ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren* ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren* ett. / {* forskjellige navn på gresshopper.}

⁵ Ya araŋ, baji hankoy, wa tun jirbi gaa ka hẽ! Ya araŋ kulu, duvan* hankoy, wa kaati! Duvaŋo kaŋ ga kaan sabbay se, Zama i n'a kosu ka kaa araŋ meyey gaa.

⁵Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.

⁶ Zama dumi fo kaaru ka kaa ay laabo ra, Gaabikooni no, i baayaŋ sinda me, I hinjey mo, muusu beeri hinjeyaŋ no, I workondey mo, muusu way workonduyaŋ no.

⁶For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.

⁷ A n'ay reyzin* tiksa halaci, A n'ay jeejay* nya dumbu ka te dubi, A n'a foobu k'a furu, a kambey kwaaray.

⁷Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.

⁸ Araŋ ma baray danga wandiyo kaŋ bangum da bufu zaara a kurnye sintina buuyaŋo sabbay se.

⁸Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!

⁹ Zama ŋwaari sargay da haŋyaŋ sargay ban Rabbi windo ra, Alfagey, Rabbi goy-teerey goono ga baray mo.

⁹Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

¹⁰ Faro hasara, laabo go ga baray, Zama ntaaso halaci, reyzin hari koogu, Jiyo mo go ga gaze.

¹⁰Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.

¹¹ Ya araŋ, alfarey, haawi ma araŋ di, Ya araŋ, reyzin kali goy-izey, wa kaati alkama nda sayir* sabbay se, Zama fari albarka sara.

¹¹Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.

¹² Reyzin nya suugu, jeejay nya mo jaŋ hari, Garenad* nya da dabiina nya da pom* nya, I kulu koogu danga kali ra tuuri nyaŋey kulu cine. Daahir no bine kaani ban Adam-izey biney ra.

¹²Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.

¹³ Ya araŋ, alfagey, wa guddu nda bufu zaara ka hẽ! Ya araŋ, sargay feema goy-teerey, araŋ ma kaati! Ya ay Irikoyo goy-teerey, Araŋ ma kaa ka kani cino me-a-me bufu zaarayaŋ ra! Zama ŋwaari sargay da haŋyaŋ wane, I n'i ganji araŋ Irikoyo windo ra.

¹³Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.

¹⁴ Araŋ ma mehaw jirbiyaŋ fe, Araŋ ma marga jama margu, sududuyaŋ wane. Wa arkusey da laabo gorokoy kulu margu i ma kaa Rabbi araŋ Irikoyo windo ra, I ma soobay ka hẽ Rabbi gaa.

¹⁴Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!

¹⁵ Kaari zaaro! zama Rabbi zaaro tooyaŋ maan. A ga zumbu ka fun Hina-Kulu-Koyo do danga halaciyaŋ cine.

¹⁵Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.

¹⁶ Manti i na ŋwaari kosu no ka kaa iri jine? Oho, bine kaani da farhã iri Irikoyo windo ra, Manti i ban bo?

¹⁶Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?

¹⁷ Dumar'izey go ga suugu bunga ra, Barmay go koonu, buwey mo, i n'i bagu-bagu, Zama ntaaso si no.

¹⁷Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.

¹⁸ Ma maa day almaney durayyaŋo, Haw kurey mo go ga toray-toray zama subu si no. Oho, feeji kurey mo go ga taabi haŋ.

¹⁸Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.

¹⁹ Ya Rabbi, ni gaa no ay g'ay jinda sambu, Zama danji na kuray nangey ŋwa saajo ra. Danji beela mo na saajo tuurey kulu ton.

¹⁹Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.

²⁰ Oho, baa ganji hamey go ga zuka ni gaa, Zama hari zurey koogu, Danji mo na saajo ra kuray nangey ŋwa.

²⁰Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.