¹ Wa hilli kar Sihiyona ra. Wa kar ka kuuwa ay tondi hananta ra. Laabo gorokoy mo ma jijiri, Zama Rabbi zaaro go kaa, a maan mo zaati.

¹Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,

² Zaaro kaŋ gonda yuumay da kubay no, Zaaro kaŋ gonda burey da kubay bi tik. Danga mate kaŋ cine mo boyaŋ kaari ga daaru tondi kuukey boŋ, Yaadin cine no dumi gaabikooni bambata go no, Kaŋ boro mana di a dumi baa ce fo. A banda i si ye ka di i cine koyne, Kal a ma koy zamana boobo.

²en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt.

³ Danji go ga di i jine, I banda mo danji beele go ga di. I jine laabo ga ciya danga Eden kalo cine, Amma i banda a ga ciya saaji koonu -- Oho, hala hay kulu mana i yana.

³Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det.

⁴ I gunayaŋ alhaalo ga hima bariyaŋ, Danga wongu bariyaŋ, yaadin cine no i ga zuru.

⁴Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.

⁵ I ga kosongu danga wongu torkoyaŋ, Tondi kuukey boŋ no i ga sar ka zimbi, Danga danji kunguyaŋ kaŋ go ga subu ŋwa, Danga dumi gaabikooni kaŋ na wongu daaga sinji cine.

⁵Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.

⁶ Borey kulu go azaaba ra i jine, Moydumey kulu yalu bare.

⁶Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde*. / {* JES 13, 8.}

⁷ I go ga zuru danga alboro gaabikooniyaŋ cine, I ga cinari kaaru danga soojeyaŋ cine. I boro kulu go ga dira care banda, A sinda wo kaŋ kamba fonda ra,

⁷Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.

⁸ Afo si afo tuti mo, Boro kulu ga nga boŋ fondo gana. Waati kaŋ i ga wongu daaga bagu, I si ngey fondey taŋ.

⁸De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.

⁹ I go ga sar birni cinaro gaa, I ma zuru birni cinaro boŋ, I ma kaaru ka furo hala fuwey ra, I ma furo finetarey gaa danga zay cine.

⁹I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.

¹⁰ Laabo go ga gasi i jine, Beeney go ga jijiri, Wayna nda hando kaaro goono ga zabu ka te kubay, Handariyayzey mo, i kaaro goono ga zabu.

¹⁰Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

¹¹ Kala Rabbi ma nga jinda sambu nga wongu marga jine. Daahir a zumbuyaŋo gata ga beeri gumo, Zama boro kaŋ g'a sanno toonandi ya gaabikooni no. Zama Rabbi zaaro ya ibeeri no, kaŋ ga humburandi mo. May no ga hin a k'a suuru?

¹¹Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?

¹² Amma baa sohõ, mate kaŋ Rabbi ci, «Araŋ ma ye ka kaa ay do d'araŋ biney kulu, Da mehawyaŋ, da hẽeni da bine saray.»

¹²Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage,

¹³ Wa araŋ biney tooru, manti araŋ bankaarayey bo. Day wa ye ka kaa Rabbi araŋ Irikoyo do, Zama nga wo gomnikoy no, toonante no da bakaraw, A ga gay hal a bine ga tun, A gonda baakasinay suuji boobo, A ga nga miila bare ka fay da masiiba.

¹³og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.

¹⁴ May no ga bay hal a si bare ka nga miila barmay, A ma albarka naŋ nga bareyaŋo banda, Sanda ŋwaari sargay da haŋyaŋ wane nooya, Rabbi araŋ Irikoyo se?

¹⁴Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.

¹⁵ Wa hilli kar Sihiyona ra, Araŋ ma mehaw jirbiyaŋ fe, Araŋ ma sududuyaŋ marga margu.

¹⁵Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!

¹⁶ Wa borey margu, wa jama hanandi. Wa arkusey, da zankey, da naanandey margu. Naŋ arhiiji ma fatta nga fuwo ra, Wayhiiji mo ma fun nga tuguyaŋo do.

¹⁶Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!

¹⁷ Alfagey, kaŋ ga ti Rabbi goy-teerey ma hẽ tanda da sargay feema game ra. I ma ne: «Ya Rabbi, ma jalla ni jama gaa, Ma si ni wane jama ciya wowi hari, Hala dumi cindey m'i hahaara. Zama ifo se no borey dumey ra i ma ne: ‹Man no i Irikoyo go binde›?»

¹⁷Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud?

¹⁸ Waato din gaa no Rabbi ga canse nga laabo se, A ga bakar nga jama se.

¹⁸Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.

¹⁹ Rabbi ga tu mo ka ne nga jama se: «Guna, a si gay kaŋ ay ga ntaaso nda reyzin* hari nda ji samba araŋ se, Araŋ ga kungu nd'ey mo. Ay si ye k'araŋ nooyandi koyne araŋ ma ciya wowi hari dumi cindey se.

¹⁹Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene.

²⁰ Amma ay ga azawa wongu marga ganandi k'a moorandi araŋ gaa. Ay m'a gaaray ka kond'a laabu fo kaŋ gonda jaw, Kaŋ ra sinda nafa. Wongo jina boŋo do haray batukoy, Ay m'i gaaray ka daŋ wayna funay haray teeko ra. Banda haray batukoy mo, Ay m'i gaaray ka daŋ wayna kaŋay haray teeko ra. A farreyaŋo ma tun, a fumbo mo ma tun, Zama a na muraadu beeriyaŋ te.»

²⁰Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.

²¹ Ya laabo, ma si humburu, Ma te bine kaani ka farhã mo, Zama Rabbi na muraadu beeriyaŋ te.

²¹Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.

²² Ya araŋ ganji hamey, wa si humburu, Zama saajo ra kuray nangey ye ka zay, Zama tuuri-nyaŋey ye ka ngey izey hay, Jeejay nya, da reyzin nya mo, i ye ka hay gumo.

²²Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.

²³ Yaadin gaa, ya Sihiyona izey, araŋ ma farhã ka te bine kaani Rabbi araŋ Irikoyo se, Zama a n'araŋ no beene hari sintina araŋ adilitara boŋ. A na hari gusam araŋ boŋ, Sintina wano da bananta wano, danga waato cine.

²³Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først*. / {* JOE 3, 1.}

²⁴ Araŋ karayaŋ ganganey ga to da alkama, Gulley mo ga to da reyzin hari nda ji, hal i ga mun.

²⁴Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.

²⁵ Koyne, ay ga ye ka jiirey bana araŋ se kaŋ do ciray, Da maram-fanda, da kaanayze, da do bi ŋwa. Ngey kaŋ yaŋ ga ti ay wongu marga bambata, Kaŋ ay donton araŋ game ra.

²⁵Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.

²⁶ Araŋ ga ŋwa gumo ka kungu, Araŋ ma Rabbi araŋ Irikoyo maa sifa, Nga kaŋ goy araŋ se da dambara hari. Ay borey mo si ye ka haaw hal abada.

²⁶Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

²⁷ Gaa no araŋ ga bay kaŋ ay go Israyla* game ra, Ay no ga ti Rabbi araŋ Irikoyo, Afo kulu si no kala ay. Ay borey mo si haaw hal abada.

²⁷Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

²⁸ Woodin banda a ga ciya ay g'ay Biya zumandi Adam-izey kulu boŋ. Araŋ ize arey d'araŋ ize wayey ga annabitaray te, Araŋ dottijey ga hindiriyaŋ te, Araŋ sahãkooney mo ga di bangayyaŋ.

²⁹ Baa bannyey da koŋŋey boŋ mo ay g'ay Biya zumandi jirbey din ra.

³⁰ Ay ga dambara hariyaŋ cabe beene da ganda: Kuri, da danji, da dullu ciciriyaŋ.

³¹ Wayna ga bare ka ciya kubay, Hando mo ga bare ka ciya kuri, Hala Rabbi zaari beero kaŋ ga humburandi ga kaa.

³² A ga ciya mo, boro kulu kaŋ ga Rabbi maa ce ga du faaba. Zama Sihiyona tondo boŋ, da Urusalima ra i ga du borey kaŋ yaŋ ga yana, Boro cindo ra kaŋ yaŋ Rabbi ga ce. Yaadin no Rabbi ci.