¹ «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: boro kaŋ si furo feeji kalo meyo gaa, amma a ga kaaru nangu fo haray, bora din ya zay da komko no.

¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

² Amma boro kaŋ ga furo meyo gaa haray ya feeji kuruko no.

²men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

³ Kalo me gaaykwa ga fiti a se, feejey mo ga maa a jinde. A ga nga bumbo feejey ce nda ngey maayey ka kond'ey taray.

³For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

⁴ Waati kaŋ a ga nga waney kulu kaa taray, a ga furo i jine. Feejey mo g'a gana, zama i g'a jinda bay.

⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

⁵ I si yaw gana abada, amma i ga zuru a se no, zama i si yawey jinde bay.»

⁵men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

⁶ Misa wo no Yesu ci i se, amma i mana faham da sanney din kaŋ a ci ngey se.

⁶Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

⁷ Yesu ye ka ne i se koyne: «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: ay no ga ti feeji kalo meyo.

⁷Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

⁸ Borey kulu kaŋ n'ay jin, zay da komko yaŋ no, amma feejey mana hangan i se.

⁸Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

⁹ Ay no ga ti meyo. Boro kulu kaŋ ga furo ay do ga du faaba. A ga furo kalo ra mo ka fatta ka du kuray do.

⁹Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

¹⁰ Zay si kaa kala zaytaray da wiyaŋ da halaciyaŋ se. Ay wo kaa zama i ma du fundi, i ma du a mo da baayaŋ.

¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

¹¹ Ay no ga ti kuruko hanna. Kuruko hanno ga nga fundo no feejey sabbay se.

¹¹Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

¹² Goy-ize kaŋ ga goy te alhakku se, kaŋ manti kuruko no, kaŋ feejey manti a wane yaŋ mo no, d'a di sakali* go kaa, a ga zuru ka feejey naŋ no. Sakalo mo g'i hamay k'i say-say.

¹²Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

¹³ Goy-izo din ga zuru zama a baa si nda feejey.

¹³for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

¹⁴ Ay no ga ti kuruko hanna. Ay g'ay waney bay, ay waney mo g'ay bay

¹⁴Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

¹⁵ sanda mate kaŋ cine Baaba g'ay bay, ay mo ga Baaba bay. Ay g'ay fundo no mo feejey sabbay se.

¹⁵likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

¹⁶ Ay gonda feeji fooyaŋ mo kaŋ manti kalo wo wane. Woodin yaŋ mo tilas kal ay ma kand'ey. I ga maa ay jinde ka ciya kuru folloŋ kaŋ gonda kuruko folloŋ.

¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

¹⁷ Woone sabbay se no Baaba ga ba ay: zama ay g'ay fundo no, ay ma ye k'a ta koyne.

¹⁷Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

¹⁸ Boro kulu si no kaŋ g'a ta ay gaa, amma ay boŋ se no ay g'a no. Ay gonda dabari ay m'a no, ay gonda dabari mo ay ma ye k'a ta koyne. Lordo wo, ay Baabo do no ay du a.»

¹⁸Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

¹⁹ Kakaw ye ka tun Yahudancey game ra koyne sanney din sabbay se.

¹⁹Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

²⁰ I ra boro boobo goono ga ne: «A gonda follay, a boŋo koma! Ifo se no araŋ ga hangan a se?»

²⁰og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

²¹ Boro fooyaŋ goono ga ne: «Sanney din manti follokom wane no. Follay ga hin ka danawey moy fiti no?»

²¹Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

²² Alwaato din i goono ga Hanandiyaŋ Bato* te Urusalima, hargu alwaato ra mo no.

²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

²³ Yesu goono ga windi Irikoy windo ra Suleymanu tanda ra.

²³og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

²⁴ Yahudancey mo n'a windi ka ne a se: «Kala waatifo no ni g'iri kaa baaru? Da ni ya Almasihu no, ma ci iri se taray kwaaray.»

²⁴Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

²⁵ Yesu tu i se ka ne: «Ay ci araŋ se, amma araŋ mana cimandi. Goyey kaŋ yaŋ ay ga te ay Baaba maa ra, ngey no ga seeda ay boŋ.

²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

²⁶ Amma araŋ mana cimandi zama manti ay feejey ra no araŋ go.

²⁶men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

²⁷ Ay feejey ga maa ay jinde, ay g'i bay, ngey mo g'ay gana.

²⁷Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

²⁸ Ay g'i no fundi hal abada, i si halaci mo, abada. Boro kulu si no mo kaŋ g'i kom ay kambe ra.

²⁸og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

²⁹ Ay Baabo kaŋ n'i no ay se ga bisa ikulu beeray. Boro kulu si hin k'i kom ay Baabo kambe ra.

²⁹Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

³⁰ In d'ay Baaba, iri kulu afolloŋ no.»

³⁰jeg og Faderen, vi er ett.

³¹ Yahudancey ye ka tondiyaŋ sambu zama ngey m'a catu.

³¹Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

³² Yesu tu i se ka ne: «Goy hanno boobo no ay cabe araŋ se, ay Baaba do wane yaŋ. I ra goy woofo se no araŋ g'ay catu nda tondi?»

³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

³³ Yahudancey tu a se ka ne: «Goy hanno sabbay se iri si ga ni catu bo, amma Irikoy alaasiray sabbay se no, zama nin kaŋ ga ti boro, ni ga ni boŋ himandi Irikoy.»

³³Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

³⁴ Yesu tu ka ne i se: «Manti a go hantumante araŋ asariya ra: ‹Ay ne: Araŋ ya irikoyyaŋ no?›

³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

³⁵ D'a ne borey kaŋ yaŋ Irikoy sanno kaa i do se ‹irikoyyaŋ› (Irikoy Tira Hanney mo si tun),

³⁵Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

³⁶ araŋ ga ne bora kaŋ Baaba fay waani ka donton ndunnya ra se: ni goono ga Irikoy kayna, zama ay ne ay ya Irikoy Izo no?

³⁶sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

³⁷ D'ay s'ay Baaba goyey te, araŋ ma s'ay cimandi.

³⁷Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

³⁸ Amma d'ay g'i te, baa d'araŋ man'ay cimandi, kulu nda yaadin araŋ ma goyey cimandi, zama araŋ ma faham ka bay mo kaŋ Baabo go ay ra, ay mo go Baabo ra.»

³⁸men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

³⁹ I goono ga ye ka ceeci ngey m'a di, amma a koma i se.

³⁹De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

⁴⁰ A ye ka Urdun daŋandi koyne ka koy nango kaŋ Yohanna jin ka baptisma te, noodin mo no a goro.

⁴⁰Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

⁴¹ Boro boobo kaa a do ka ne: «Sikka si, Yohanna mana alaama kulu te, amma hay kulu kaŋ Yohanna ci bora din boŋ, cimi no.»

⁴¹Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

⁴² Boro boobo mo n'a cimandi noodin.

⁴²Og mange trodde på ham der.