1 Boro fo jante kaŋ maa Liyaziru, Baytaniya boro no, Maryama nda nga beere Marta yaŋ kwaara boro mo no.
1Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
2 Maryama wo, kaŋ a arme Liyaziru jante, ga ti waybora kaŋ na waddo soogu Rabbi gaa k'a cey tuusu nda nga boŋ hamno.
2Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
3 Waymey na boro fo donton Yesu do ka ne a se: «Rabbi, guna, bora kaŋ ni ga ba sinda baani.»
3Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
4 Amma waato kaŋ Yesu maa woodin, a ne: «Janto wo manti buuyaŋ wane no, amma Irikoy darza wane no, zama i ma Irikoy Izo beerandi janta din do.»
4Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
5 Yesu mo ga ba Marta nd'a kayno da Liyaziru.
5Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6 Waato kaŋ a maa kaŋ Liyaziru sinda baani, a goro nango kaŋ a bara jirbi hinka koyne.
6Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
7 Gaa no a ne nga talibey se: «Iri ma koy Yahudiya laabo ra koyne.»
7da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
8 A talibey ne a se: «Rabbi, a mana gay sohõ, Yahudancey goono ga ceeci ngey ma ni catu nda tondiyaŋ. Ni ga ye noodin koyne?»
8Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
9 Yesu tu ka ne: «Manti guuru way cindi hinka no go zaari ra? Da boro ga dira zaari ra, boro si kati, zama bora ga di ndunnya wo kaariyaŋ.
9Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
10 Amma da boro ga dira cin, boro ga kati, zama kaari si bora ra.»
10men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
11 Waato kaŋ a na sanney din ci, a ne i se: «Iri cora Liyaziru jirbi, amma ay ga koy zama ay m'a tunandi.»
11Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
12 A talibey mo ne a se: «Rabbi, d'a jirbi a ga du baani.»
12Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
13 Amma a buuyaŋo boŋ no Yesu salaŋ, amma ngey wo tammahã a goono ga jirbi ka fulanzam no.
13Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
14 Waato din gaa no Yesu ci i se taray kwaaray ka ne: «Liyaziru bu.
14Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
15 Ay mo ga maa kaani araŋ sabbay se kaŋ ay si noodin, zama araŋ ma cimandi. Amma iri ma koy a do.»
15og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
16 Toma binde kaŋ se i ga ne Taway ne nga hangasin talibey se: «Iri mo ma koy, zama iri ma bu a banda.»
16Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
17 Waato kaŋ Yesu kaa, a kaa ka gar Liyaziru te jirbi taaci saara ra.
17Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 Baytaniya ga maan Urusalima, sanda kilometar hinza cine no go i game ra.
18Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
19 Yahudance boobo mo kaa Marta nda Maryama do k'i fonda tilas d'i armo buuyaŋo.
19og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20 Waato kaŋ Marta maa baaru kaŋ Yesu go kaa, a koy k'a kubay, amma Maryama goro fu jina.
20Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
21 Marta binde ne Yesu se: «Rabbi, da ni go ne, doŋ ay armo si bu.
21Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
22 Amma baa sohõ ay ga bay kaŋ hay kulu kaŋ ni ga ŋwaaray Irikoy gaa, Irikoy g'a no ni se.»
22men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
23 Yesu ne a se: «Ni armo ga tun.»
23Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
24 Marta ne a se: «Ay ga bay kaŋ a ga ye ka tun koyne tunyaŋo ra zaari bananta ra.»
24Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
25 Yesu ne a se: «Ay no ga ti tunyaŋ da fundi. Boro kaŋ g'ay cimandi, baa a bu, a ga funa.
25Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
26 Boro kulu kaŋ goono ga funa k'ay cimandi mo, a si bu abada. Ni ga woodin cimandi, wala?»
26og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
27 A ne Yesu se: «Oho, ya Rabbi, ay cimandi kaŋ ni ya Almasihu no, Irikoy Izo, kaŋ ga kaa ndunnya ra.»
27Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
28 Waato kaŋ a na woodin ci, Marta koy ka nga kayno Maryama ce tuguyaŋ ra ka ne: «Alfa go ne. A goono ga ni ce mo.»
28Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
29 Nga mo, waato kaŋ a maa woodin, a tun da waasi ka koy a do.
29Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
30 Yesu mo mana furo kwaara ra jina, amma hal hõ a go nango kaŋ Marta kuband'a.
30men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
31 Yahudancey mo kaŋ go Maryama banda fuwo ra, kaŋ yaŋ goono g'a fonda tilas, waato kaŋ i di Maryama tun da waasi ka fatta, i n'a gana. Zama i ho hala saara do no a goono ga koy ka bu baray te noodin.
31Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
32 Maryama mo, waato kaŋ a to nango kaŋ Yesu go, a di a mo, kal a sombu Yesu jine ka ne a se: «Ya Rabbi, da ni go ne, doŋ ay armo si bu.»
32Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
33 Waato kaŋ Yesu di a goono ga baray, Yahudancey kaŋ yaŋ kaa a banda mo goono ga baray, a duray nga biya ra, a bina sara mo.
33Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
34 A ne: «Man gaa no araŋ n'a jisi?» I ne a se: «Rabbi, kaa ka di.»
34Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
35 Yesu hẽ.
35Jesus gråt.
36 Yahudancey binde ne: «Guna mate kaŋ a ga ba r'a d'a!»
36Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
37 Amma i ra boro fooyaŋ ne: «Boro wo kaŋ na danawo moy fiti, manti a ga hin ka te haŋ kaŋ ga naŋ boro wo ma si bu?»
37Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
38 Yesu binde ye ka duray nga biya ra ka kaa saara do. Saara din mo guusu no kaŋ go tondi ra, tondi fo mo no ga ti a me dabirjo.
38Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
39 Yesu ne: «Wa tondo kaa.» Marta, buukwa waymo, ne a se: «Rabbi, sohõ a fumbu, zama a jirbi taaci ne.»
39Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
40 Yesu ne a se: «Manti ay ne ni se da ni cimandi, ni ga di Irikoy darza?»
40Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
41 Gaa no i na tondo kaa. Yesu mo na boŋ sambu ka beene guna ka ne: «Ya Baaba, ay ga saabu ni se kaŋ ni maa ay se.
41De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
42 Ay ga bay mo kaŋ ni ga maa ay se alwaati kulu, amma ay na woodin ci jama kaŋ goono ga kay ne se, zama i ma cimandi kaŋ ni n'ay donton.»
42Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
43 Waato kaŋ a na woodin ci, a kuuwa da jinde beeri ka ne: «Liyaziru, fatta!»
43Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
44 Buukwa mo fatta, cey da kambey mo go didijante da kasance, i n'a moyduma mo haw da diko. Yesu ne i se: «W'a feeri ka taŋ.»
44Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
45 Yahudancey ra boro boobo kaŋ yaŋ kaa Maryama do, kaŋ di haŋ kaŋ Yesu te mo, n'a cimandi.
45Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
46 Amma i ra afooyaŋ koy Farisi fonda borey do ka ci i se hay kulu kaŋ Yesu te.
46men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
47 Gaa no alfaga beerey da Farisi fonda borey na Yahudancey arkusey marga margu ka saaware. I goono ga ne: «Ifo no iri go ga te? Zama bora din goono ga alaama boobo te.
47Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
48 D'iri fay d'a ya-cine, borey kulu g'a cimandi. Romancey mo ga kaa k'iri nango nd'iri dumo kom.»
48Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
49 Amma i ra boro fo kaŋ maa Kayafa kaŋ ti alfaga* beero jiiro din ra ne i se: «Araŋ si hay fo bay, baa kayna.
49Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
50 Araŋ si lasaabu kaŋ a gonda nafa araŋ se boro folloŋ ma bu jama se, hala dumo kulu ma si halaci?»
50I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
51 A na woodin ci, manti nda nga boŋ bo, amma zama nga ga ti alfaga beero jiiro din ra, a na annabitaray te ka ne Yesu ga bu jama kulu se.
51Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
52 Manti dumo din hinne se mo no, amma zama a ma Irikoy izey kaŋ yaŋ go say-sayante margu i ma ciya afolloŋ.
52og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
53 Za zaaro din no i saaware ngey m'a wi.
53Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
54 Yesu binde mana ye ka windi taray kwaaray Yahudancey game ra koyne. Amma a fatta noodin ka koy laabu fo ra kaŋ ga maan ganjo ra ka furo kwaara fo ra kaŋ se i ga ne Ifraymu. Noodin no nga nda nga talibey goro.
54Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
55 Yahudancey Paska bato* mo maan. Kawye boro boobo ziji ka koy Urusalima kwaara za Paska mana to, zama ngey ma ngey boŋ hanandi.
55Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
56 I goono ga Yesu ceeci. Waato kaŋ i goono ga kay Irikoy windo ra i goono ga ne care se: «Ifo no araŋ ga tammahã? A ga kaa bato do, wala?»
56De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
57 Alfaga beerey da Farisi fonda borey jin ka lordi ka ne da boro fo ga bay naŋ kaŋ Yesu go, a ma ci zama ngey m'a di.
57Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.