¹ A cindi jirbi iddu Paska* bato ma to. Yesu kaa Baytaniya, nango kaŋ Liyaziru go, bora kaŋ Yesu tunandi buukoy game ra.

¹Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.

² Noodin no i te a se hawray. Marta no n'i saajaw, Liyaziru mo go borey ra kaŋ yaŋ go ŋwaaro do.

²Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

³ Maryama binde na kilo jare nardi* ji hanno sambu, kaŋ nooru ga baa. A na waddo soogu Yesu cey boŋ k'a cey tuusu nda nga boŋ hamno. Fuwo kulu to nda waddo hawo.

³Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

⁴ Amma Yahuta, Kariyoti bora, kaŋ ga ti Yesu talibey ra afo, nga kaŋ ga ba k'a amaana ŋwa, ne:

⁴En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:

⁵ «Ifo se no i mana waddo wo kaŋ ga to danga jiiri fo banandi cine neera ka no talkey se?»

⁵Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

⁶ A na woodin ci, manti zama a baa go da talkey no bo, amma zama zay no. Koyne zama nooru foola go a se, a go ga sambu haŋ kaŋ go a ra.

⁶Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.

⁷ Yesu mo ne: «Ma fay d'a. A na woone gaay no ay fijiyaŋo hane sabbay se.

⁷Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;

⁸ Zama araŋ gonda talkey araŋ banda alwaati kulu, amma ay si no araŋ do alwaati kulu.»

⁸for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

⁹ Yahudancey jama boobo binde du baaru kaŋ Yesu go noodin. I kaa mo, manti Yesu hinne sabbay se bo, amma zama ngey ma di Liyaziru kaŋ a tunandi buukoy game ra mo.

⁹En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.

¹⁰ Amma alfaga beerey te saaware ngey ma Liyaziru mo wi,

¹⁰Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,

¹¹ zama a sabbay se no Yahudance boobo koy ka Yesu cimandi.

¹¹fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

¹² A wane suba, jama boobo kaa bato do. Waato kaŋ i maa baaru kaŋ Yesu go kaa Urusalima,

¹²Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,

¹³ i na teenay kambayaŋ sambu ka fatta ka kuband'a. I goono ga kuuwa ka ne: «Hosanna!*» «Albarkante no nga kaŋ goono ga kaa Rabbi maa ra, nga Israyla Bonkoono!»

¹³tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

¹⁴ Yesu mo, waato kaŋ a du farkay binj'ize fo, a goro a boŋ, mate kaŋ i n'a hantum ka ne:

¹⁴Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:

¹⁵ «Ma si humburu, Sihiyona* ize wayo. Guna, ni Bonkoono go kaa. A go ga goro farkay binj'ize boŋ.»

¹⁵Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.

¹⁶ A talibey mana faham da hayey din za sintina, amma waato kaŋ Irikoy na Yesu beerandi, waato gaa no i fongu kaŋ i na hayey din hantum a boŋ, i na hayey din te a se mo.

¹⁶Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

¹⁷ Jama kaŋ go Yesu banda waato kaŋ a na Liyaziru ce a ma fatta saara ra ka tun buukoy game ra goono ga seeda.

¹⁷Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;

¹⁸ Woodin se no jama mo fatta ka kuband'a zama i maa baaru kaŋ a na alaama din te.

¹⁸derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.

¹⁹ Farisi fonda borey mo ci ngey nda care se ka ne: «Araŋ di kaŋ araŋ si ga du hay kulu! Guna, ndunnya kulu koy a banda.»

¹⁹Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!

²⁰ Gareku fooyaŋ mo go borey game ra kaŋ yaŋ goono ga koy ka sududu bato do.

²⁰Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;

²¹ I binde kaa Filibos do, kaŋ ga ti Baytsayda kwaara kaŋ go Galili laabo ra boro, k'a hã ka ne: «Iri jine bora, iri ga ba iri ma di Yesu.»

²¹Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.

²² Filibos kaa ka ci Andarawos se, Andarawos mo kaa, nga nda Filibos, ka ci Yesu se.

²²Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.

²³ Yesu tu i se ka ne: «Boro Izo beerandiyaŋo saaya to.

²³Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.

²⁴ Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: da alkama gurayze mana kaŋ laabo ra ka bu, a ga goro nga hinne. Amma d'a bu, a ga ize boobo hay.

²⁴Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

²⁵ Boro kaŋ ga ba nga fundo, a ga daray a se no, amma boro kaŋ ga wangu nga fundo ndunnya wo ra g'a gaay ka kaa fundi hal abada gaa.

²⁵Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

²⁶ Boro kulu kaŋ ga may ay se, kal a m'ay gana. Naŋ kaŋ ay go mo, noodin no ay tamo ga bara. Boro kulu kaŋ ga may ay se, ay Baabo ga bora din beerandi.

²⁶Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.

²⁷ Sohõ ay fundo go taabi ra. Ifo no ay ga ne? Wala ay m'ay Baaba ŋwaaray a m'ay faaba saaya wo gaa no? Amma woodin sabbay se no ay kaa saaya wo gaa!

²⁷Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.

²⁸ Ya Baaba, ma ni maa beerandi!» Kala jinde fun beena ra ka ne: «Ay jin k'a beerandi, ay g'a beerandi mo koyne.»

²⁸Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.

²⁹ Jama binde kaŋ go ga kay noodin, kaŋ maa r'a, goono ga ne: «Beena dundu.» Boro fooyaŋ mo goono ga ne: «Malayka no ka salaŋ a se.»

²⁹Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.

³⁰ Yesu tu ka ne: «Jinda wo mana kaa ay sabbay se, amma a kaa araŋ sabbay se.

³⁰Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.

³¹ Sohõ ndunnya wo ciito to, sohõ i ga ndunnya wo koyo gaaray.

³¹Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,

³² Ay mo, d'i n'ay sambu beene, ay ga borey kulu candi ay do.»

³²og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.

³³ A goono ga woodin ci no ka cabe buuyaŋ kaŋ dumi no nga ga ba ka bu.

³³Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.

³⁴ Jama binde tu a se ka ne: «Iri maa i ne Tawretu ra Almasihu ga goro hal abada. Mate no kaŋ ni ga ne: tilas kal i ma Boro Izo sambu beene? May ga ti Boro Izo wo?»

³⁴Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?

³⁵ Yesu binde ne i se: «A cindi kayna fo annura go araŋ game ra. Araŋ ma dira za araŋ gonda annura, zama kuba ma si araŋ di. Zama boro kaŋ ga dira kubay ra si bay naŋ kaŋ nga goono ga koy.

³⁵Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

³⁶ Za araŋ gonda annura, wa annura cimandi, zama araŋ ma ciya annura izeyaŋ.» Waato kaŋ Yesu na sanney din ci, a koy ka tugu i se.

³⁶Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.

³⁷ Amma baa kaŋ a na alaama boobo te i jine, i man'a cimandi,

³⁷Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,

³⁸ zama i ma annabi Isaya sanno toonandi, kaŋ a ci ka ne: «Rabbi, may no k'iri baaro cimandi? May se mo no Rabbi kamba bangay?»

³⁸forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?

³⁹ Woodin sabbay se no i si hin ka cimandi, zama Isaya ye ka ci koyne ka ne:

³⁹Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:

⁴⁰ «A n'i moy danandi k'i biney sandandi, zama i moy ma si di, i biney ma si faham hal i ma bare ay do, hal ay m'i no baani.»

⁴⁰Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.

⁴¹ Isaya na sanney wo ci zama a di Yesu darza k'a bumbo ciine te.

⁴¹Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.

⁴² Kulu nda yaadin, baa jine borey ra, iboobo n'a cimandi, amma Farisi fonda borey sabbay se i man'a seeda, zama i ma si ngey kaa Yahudance diina marga ra.

⁴²Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;

⁴³ Zama i ga ba borey do beeray ka bisa Irikoy do wano.

⁴³for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.

⁴⁴ Yesu binde na nga jinde sambu ka ne: «Boro kaŋ g'ay cimandi, manti ay hinne no a ga cimandi bo, amma nga kaŋ n'ay donton mo.

⁴⁴Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,

⁴⁵ Boro kaŋ go ga di ay go ga di nga kaŋ n'ay donton mo.

⁴⁵og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.

⁴⁶ Ay wo annura no kaŋ kaa ndunnya ra, zama boro kulu kaŋ g'ay cimandi ma si goro kubay ra.

⁴⁶Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.

⁴⁷ Boro kulu kaŋ maa ay sanney, d'a s'i gana mo, ay s'a ciiti, zama ay mana kaa ndunnya ciitiyaŋ se, amma zama ay ma ndunnya faaba.

⁴⁷Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;

⁴⁸ Boro kaŋ ga wangu ay, a s'ay sanney ta mo, a gonda haŋ kaŋ g'a ciiti: sanno kaŋ ay ci din no g'a ciiti zaari bananta ra.

⁴⁸den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.

⁴⁹ Zama ay mana ay boŋ sanni salaŋ, amma Baabo kaŋ n'ay donton no k'ay lordi nda haŋ kaŋ ay ga ci da haŋ kaŋ ay ga salaŋ.

⁴⁹For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,

⁵⁰ Ay ga bay mo kaŋ a lordo ga ti fundi hal abada. Hayey kaŋ ay goono ga salaŋ binde, mate kaŋ cine Baabo ci ay se, yaadin no ay mo goono g'i ci.»

⁵⁰og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt mig.