1 Ay no ga ti bora kaŋ di taabi Rabbi futa goobo do.
1Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 A n'ay candi k'ay daŋ ay ma dira kubay ra, Manti kaari ra bo.
2Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Daahir no, a na banda bare ay gaa, A ga nga kamba bare ay se zaaro me-a-me.
3Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 A naŋ ay hamo d'ay kuuro ma soobay ka zabu, A n'ay biriyey ceeri-ceeri mo.
4Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 A na cinariyaŋ te k'ay koli ka bare da forti nda taabi.
5Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 A n'ay gorandi kubay nangey ra, Danga borey kaŋ bu za gayyaŋ.
6På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 A n'ay windi nda kali kal ay si hin ka fatta. A n'ay guuru-say sisiro tiŋandi ay se.
7Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Oho, d'ay hẽ, ay ce, Ay goono ga gaakasinay ceeci, A ga wangu ay adduwa se.
8Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 A na fonda daabu ay jine da tondi jabante yaŋ, Hal ay fondayzey siiri.
9Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 Sanda urs* cine no a go ga gum ay se, Da muusu beeri cine kaŋ go nga tuguyaŋ nango do.
10En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 A n'ay kambandi ka kaa fonda ra, a n'ay tooru-tooru, A fay d'ay faaji ra.
11Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 A na nga biraw candi, A n'ay ciya goo hari hangaw se.
12Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 A naŋ nga tonga ra hangawey m'ay fun hal ay ganda ra.
13Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Ay ciya hahaarayaŋ hari ay jama kulu se d'i dooni hari mo, zaari me-a-me.
14Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 A n'ay toonandi nda forti, A n'ay bugandi nda absint* hari mo.
15Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 A n'ay hinjey ceeri nda tond'izeyaŋ, A n'ay daabu nda boosu.
16Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 Ni n'ay fundo furu k'a moorandi laakal kanay, Ay dinya baa haŋ kaŋ ti albarka.
17Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 Ay ne: «Ay gaabo ban, Hala nda beeje kaŋ ay ga sinji Rabbi gaa.»
18og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Ma fongu ay kankamo d'ay yawtaray gora gaa, Kaŋ ga ti absint da hari forto.
19Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Daahir hala hõ ay bina goono ga fongu i gaa, Hal ay gungum ka ye ganda.
20Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 Amma ay goono ga fongu hayey wo hal ay goono ga beeje sinji:
21Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 Rabbi baakasinay suujo se no iri mana halaci, Zama a bakarawo si ban.
22Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 A ga taji no susubay kulu. Ni naanayo ya ibeeri no!
23Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 Ay fundo ne: «Rabbi ya ay baa no, Ay binde ga beeje sinji a gaa.»
24Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 Rabbi ya gomnikoy no borey kaŋ g'a hangan se, Da fundo kaŋ g'a ceeci din se.
25Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 A ga boori no boro ma beeje sinji ka dangay ka Rabbi faabayaŋ batu.
26Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 A ga boori no boro se a ma taabi dondon za nga zankatara waate.
27Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 A ma goro nga hinne ka dangay, Zama woodin no Rabbi dake a boŋ.
28at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
29 A ma nga meyo daŋ laabu ra, Zama hambara a gonda beeje.
29at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 A ma nga garba no boro kaŋ g'a kar se, A ma to nda wowi haŋyaŋ.
30at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 Zama Koy Beero si boro furu hal abada.
31For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 Baa day a na bine saray daŋ, Kulu nda yaadin a ga ye ka bakar nga baakasinay suuji booba boŋ.
32men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 Zama manti ibaay boŋ no Rabbi ga taabi wala bine saray dake Adam-izey boŋ.
33for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 I ma ndunnya ra hawantey kulu taamu-taamu,
34Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 I ma boro ganji haŋ kaŋ ga wazibi a se Beeray-Beeri-Koyo jine,
35bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 I ma boro cimo siirandi ciito do, Koy Beero mana yadda nda woodin yaŋ.
36eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 May no ga ci, a ma to mo, Da manti Koy Beero lordi no?
37Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Masiiba nda gomni, Manti i kulu ga fun Beeray-Beeri-Koyo me ra no?
38Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Yaadin gaa binde, mate no? Boro fundikooni ga guuni-guuni d'i n'a gooji nga zunubey sabbay se no?
39Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Iri ma fintalyaŋ te, Iri m'iri muraadey neesi, Iri ma bare ka ye Rabbi do haray.
40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Iri m'iri biney d'iri kambey sambu beene Irikoy gaa beena ra ka ne:
41La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 «Iri na taali te, iri murte _ni gaa|_, Ni mo, ni mana iri yaafa.»
42Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 Ni na ni boŋ didiji nda futay k'iri gaaray. Ni wi, ni mana bakar mo.
43Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Ni tugu buru ra zama adduwa kulu ma si bisa ka koy ni do.
44Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Ni n'iri ciya ziibi nda fisi ndunnya dumey game ra.
45Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 Iri ibarey kulu na ngey meyey feeri iri gaa.
46De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Joote nda guusu hirrimi da halaciyaŋ da lemunyaŋ ga ti iri wane.
47Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Ay mundey go ga dooru ka fun ay moy ra sanda gooru hari cine, Ay borey ize wayo halaciyaŋo sabbay se.
48Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Ay moy go ga mundi dooru kaŋ sinda kayyaŋ, I mana naŋ,
49Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Hala Rabbi kaŋ go beene ma guna ka di.
50før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Ay moy g'ay bina daŋ a ma maa doori zama ay go ga di ay gallo wandiyey kulu taabey.
51Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Ngey kaŋ yaŋ ciya ay ibarey sabaabu kulu si, I n'ay gaaray da himma danga curayze cine.
52Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 I n'ay fundo pati guuso ra, I n'ay catu nda tondiyaŋ.
53De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Haro din kulu no ka soobay ka gana ay boŋ, Hal ay ne: «I n'ay halaci.»
54Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 Ya Rabbi, guuso kaŋ ku gumo, Hal a daba gaa no ay na ni maa ce.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Ni maa ay jinda. Ma si ni hangey lutu d'ay hẽ ka gaakasinay ceeci.
56Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Hano kaŋ hane ay na ni ce, Ni maan, ni ne ay ma si humburu.
57Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Ya nin Koy Beero, ni faasa ay se k'ay fundo fansa*.
58Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Ya Rabbi, ni di kankamo kaŋ i te ay se, Ni m'ay sabaabo ciiti dumbu.
59Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Ni di banayaŋ da me-hawyaŋ kulu kaŋ i goono ga te ay boŋ.
60Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Ya Rabbi, ni maa i wowey d'i me-hawyaŋ kulu kaŋ i goono ga te ay boŋ,
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 Da borey kaŋ tun ay se yaŋ din guuni-guuney, Da dabarey kaŋ i goono ga gurum ngey biney ra ay boŋ zaari me-a-me.
62mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Kala ni ma guna i gora d'i tunyaŋo. Ay ciya i se dooni hari.
63Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Ya Rabbi, ni ga alhakku bana i gaa, I kambe goyey hina me.
64Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Ni g'i no bine ra danawtaray, Kaŋ ga ti ni laaliyaŋo i se.
65Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Ni m'i gaaray da futay k'i halaci i ma ban Rabbi beeno wo cire.
66Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.