¹ Wa guna mate kaŋ Koy Beero na Sihiyona ize wayo daabu nda buru nga futa ra! A na Israyla darza jindaw a ma fun beene ka kaŋ ganda. A futa zaaro ra a mana fongu nga ce taamey furkanga gaa.

¹Hvor Herren i sin vrede har innhyllet Sions datter i mørke skyer! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke kommet i hu sine føtters skammel* på sin vredes dag. / {* 1KR 28, 2. SLM 132, 7.}

² Koy Beero na Yakuba gorokoy kulu gon, Bakaraw man'a di mo. A futa ra a na Yahuda ize wayo wongu fuwey bagu-bagu k'i zeeri. A na mayra nda nga koyey kulu ziibandi.

²Herren har uten skånsel tilintetgjort alle Jakobs boliger, han har i sin vrede brutt ned Judas datters festninger, kastet dem til jorden; han har vanhelliget riket og dets fyrster.

³ Futay korno ra no a na Israyla hillo kulu pati. A na nga kambe ŋwaaro hibandi ka kaa waato kaŋ konnakoy kaa ka maan. A na Yakuba ton danga danji beele cine, Danjo din ga hay kulu kaŋ go nga windanta ŋwa.

³Han har i brennende vrede avhugget hvert horn i Israel, dradd sin høire hånd tilbake for fiendens åsyn* og satt Jakob i brand lik en ildslue som fortærer rundt omkring. / {* d.e. latt fienden uhindret trenge frem.}

⁴ A na nga birawo candi danga konnako. A kay da nga gaabo sanda ibare cine. Sihiyona ize wayo bukka ra a na boro kulu kaŋ ga kaan iri diyaŋ gaa wi. A na nga futa gusam sanda danji cine.

⁴Han har spent sin bue som en fiende, stilt sig med sin høire hånd som en motstander og drept alt som var en lyst for vårt øie; i Sions datters telt har han utøst sin vrede som ild.

⁵ Koy Beero ciya danga konnako, a na Israyla gon k'a faadey kulu mo gon. A n'a wongu fuwey kulu bagu-bagu, Yahuda ize wayo se mo a naŋ bu baray da hẽeni ma baa.

⁵Herren er blitt som en fiende, han har tilintetgjort Israel, tilintetgjort alle dets palasser, ødelagt dets festninger og hopet sorg på sorg over Judas datter.

⁶ Gaabi no a na nga bukka bagu nd'a, danga kali wane cine. A na nga marga nango halaci. Rabbi naŋ borey ma dinya alwaati kosante margey da asibtey* gaa Sihiyona ra. A futay korna ra mo a wangu bonkooni nda alfaga*.

⁶Han har med vold revet ned sitt gjerde som gjerdet om en have, han har ødelagt sitt forsamlingssted; Herren har latt høitid og sabbat bli glemt i Sion, og i sin vrede og harme forskutt konge og prest.

⁷ Koy Beero na nga sargay feema furu, A nangu hananta ciya a se fanta hari mo. A na gallo faadey windi cinarey daŋ a konnakoy kambe ra. I kuuwa Rabbi windo ra danga sududuyaŋ marga zaaro ra cine.

⁷Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom; han har overgitt dets* palassers murer i fiendens vold; de** lot sin røst høre i Herrens hus som på en høitidsdag. / {* Jerusalems.} / {** fiendene. SLM 74, 4.}

⁸ Rabbi no ka miila i ma Sihiyona ize wayo birni cinaro bagu-bagu. A na neesiyaŋ korfo candi, A mana nga kamba hibandi mo halaciyaŋ gaa. Wongu cinaro da windi cinarey, A naŋ i kulu ma bu baray te, Zama care banda no i gaabo bu.

⁸Herren tenkte på å ødelegge Sions datters mur, han strakte ut målesnoren, han drog ikke sin hånd tilbake fra herjing, og han lot voller og murer sørge; forfalne ligger de der alle.

⁹ A birni me daabirjey sundu laabo ra, A n'a karangaley mo ceeri ka halaci. I kond'a bonkoono d'a mayraykoyey dumi cindey laabey ra, asariya si no koyne. Oho, a annabey si du bangandi kaŋ ga fun Rabbi do.

⁹Dets porter er sunket i jorden, han har ødelagt og sprengt dets bommer; dets konge og dets høvdinger bor blandt hedningene, så der ikke er nogen lov; heller ikke har dets profeter fått noget syn fra Herren.

¹⁰ Sihiyona ize wayo arkusey go ga goro ganda siw. I na laabu say ngey boŋey boŋ, I na bufu zaarayaŋ haw ngey cantey gaa. Urusalima* wandiyey go ga ngey boŋey sumbal hala ganda.

¹⁰Sions datters eldste sitter tause på jorden; de har strødd støv på sitt hode, omgjordet sig med sekk; Jerusalems jomfruer har senket sitt hode til jorden.

¹¹ Ay moy zabu ka kayna mundi sabbay se. Ay bina goono ga dooru gumo, Ay bina gusam ganda ay jama ize wayo halaciyaŋo sabbay se, Zanka kayney da naanandey mo go ga kasam gallo fondey ra.

¹¹Mine øine er borttæret av tårer, det gjærer i mitt indre, min lever er utøst til jorden, fordi mitt folks datter er ødelagt, fordi de små barn og de diende vansmektet på byens gater;

¹² I go ga ne ngey nyaŋey se: «Man ntaasu nda duvan*?» Mate kaŋ cine i go ga kasam sanda maranteyaŋ gallo fondey gaa, I go ga ngey fundey taŋ nyaŋey gandey ra.

¹²de ropte til sine mødre: Hvor er korn og vin? - da de vansmektet på byens gater lik sårede, da de opgav ånden ved sine mødres barm.

¹³ Ya Urusalima ize wayo, Ifo n'ay ga ni kaseeti nd'a koyne? Ifo no ay ga ni misa te d'a? Ya Sihiyona wandiya, ifo gaa no ay ga ni deedandi, Zama ay ma ni bina yayandi se? Zama ni kortimo beeri sanda teeku cine. May no ga hin ka ni no baani?

¹³Hvad skal jeg vidne for dig, hvad skal jeg ligne dig med, du Jerusalems datter? Hvad skal jeg stille ved siden av dig, så jeg kunde trøste dig, du jomfru, Sions datter? For stor som havet er din skade; hvem kan læge dig?

¹⁴ Ni annabey bangando kaŋ i goono ga di ni se din, Tangari nda saamotaray koonu no. I mana ni zunubey fisi ka kaa taray ni se mo, Kaŋ ga naŋ i ma ye ka kande nin ka fun da nin tamtara do. Amma i di tangari nda halliyaŋ bangayyaŋ ni se.

¹⁴Dine profeter har skuet for dig tomme og dårlige ting; de åpenbarte ikke din misgjerning for å avvende ditt fangenskap, men de forkynte dig tomme og villedende spådommer.

¹⁵ Borey kaŋ ga bisa kulu na kambe kobi ni gaa. I go ga cuusu, I ga boŋ zinji Urusalima ize wayo boŋ ka ne: «Gallo neeya kaŋ borey ne a se darza timmantekoy, wala? Bine kaani hari no ndunnya kulu se, wala?»

¹⁵De slår hendene sammen over dig alle de som går forbi på veien; de spotter og ryster på hodet over Jerusalems datter: Er dette den stad de kalte skjønnhetens krone, all jordens glede?

¹⁶ Ni ibarey kulu na ngey meyey feeri ni boŋ. I goono ga cuusu ka ngey hinjey kaama mo ka ne: «Iri n'a gon sukutum! Daahir hano kaŋ iri goono ga laakal dake a gaa neeya. Iri to a gaa, iri di a mo.»

¹⁶Alle dine fiender spiler op sin munn mot dig, de spotter og skjærer tenner, de sier: Vi har ødelagt den; ja, dette er den dag vi har ventet på; vi har oplevd den, vi har sett den.

¹⁷ Rabbi te haŋ kaŋ nga miila. Nga sanno kaŋ a lordi za doŋ-doŋ jirbey ra din, A n'a toonandi. A na ni soote ganda, bakaraw man'a di. A naŋ konnakoy ma farhã ni boŋ, A na ni ibarey hillo beerandi mo.

¹⁷Herren har gjort det han hadde tenkt, han har fullbyrdet sitt ord som han hadde forkynt alt i fordums dager, han har brutt ned uten skånsel; og han lot fienden glede sig over dig, han lot dine motstandere bære sine horn høit.

¹⁸ I biney hẽ Rabbi gaa ka ne: «Ya Sihiyona ize wayo birni cinaro, naŋ mundi ma fun. I ma sululu sanda gooru cine, cin da zaari. Ni bumbo ma si fulanzam, ni mo gurey mo ma si naŋ.»

¹⁸Deres hjerte roper til Herren. - Du Sions datters mur! La tårer rinne som bekker dag og natt, unn dig ikke nogen hvile, la ikke ditt øie ha ro!

¹⁹ Tun cin haray ka zalba, Za saaya kaŋ batukoy goyo ga tun. Ma ni bina soogu sanda hari cine Rabbi jine. Ma ni kambey sambu a jine ka ni ize kayney fundey ŋwaaray, Kaŋ yaŋ goono ga kasam da haray fondo gaaruyaŋ kulu gaa.

¹⁹Stå op, rop høit om natten, når nattevaktene begynner! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn! Løft dine hender til ham for dine barns liv, de som vansmekter av hunger på alle gatehjørner!

²⁰ Ya Rabbi, guna ka di ka laakal da boro kaŋ se ni na woodin te! Wayborey ga hima ka ngey izey ŋwa no, Ngey izey kaŋ i saajaw? I ga hima ka alfaga nda annabi* wi Koy Beero nangu hananta ra no?

²⁰Se, Herre, se! Hvem har du gjort således med? Skal kvinner ete sin livsfrukt, de spede barn som bæres på armen? Skal prest og profet slås ihjel i Herrens helligdom?

²¹ Arwasu nda dottijo zeeno go ganda ga furu kwaara batamey ra. Ay wane wandiyey da arwasey kulu, takuba n'i zeeri. Ni futa hane no ni n'i wi, Ni n'i halaci, bakaraw mana ni di.

²¹Ung og gammel ligger på jorden i gatene, mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du slo ihjel på din vredes dag, du slaktet uten skånsel.

²² Sanda alwaati kaŋ i kosu marga zaaro ra cine, Yaadin cine no ni na humburkumay hariyaŋ margu ay se kambey kulu gaa. Boro si no kaŋ du ka yana, Boro kaŋ cindi mo si no Rabbi futa hane. Ngey kaŋ ay naanandi, ngey kaŋ ay biiri, Ay ibara n'i halaci.

²²Som på en høitidsdag kalte du redsler over mig fra alle kanter, og det var ikke på Herrens vredes dag nogen som slapp unda eller blev reddet; dem som jeg hadde båret på armen og opfostret, dem ødela min fiende.