1 Yesu ye ka misa fo ci i se ka cabe a ga hima boro ma te adduwa alwaati kulu, a ma si farga.
1Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 A ne: «Alkaali fo go kwaara fo ra, kaŋ a si humburu Irikoy, a baa si nda borey mo.
2Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 Kwaara din mo wayboro fo kaŋ kurnye bu go no kaŋ ga kaa a do alwaati kulu ka ne: ‹Ma faas'ay se.›
3Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 Day alkaalo wangu jina. Amma kokor banda a ne nga bina ra: ‹Baa kaŋ ay si humburu Irikoy, ay baa si nda borey mo,
4Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 kulu nda yaadin, zama waybora kaŋ kurnye bu wo goono g'ay kankam, ay ga faas'a se, a ma s'ay fargandi nda nga waati kulu kaayaŋo.› »
5vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 Rabbi ne mo: «Wa maa haŋ kaŋ alkaali kaŋ sinda adilitaray wo ne.
6Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Irikoy binde, manti a ga faasa nga suubanantey se, kaŋ yaŋ goono ga hẽ a gaa cin da zaari, kaŋ a gonda i se suuru kuuku mo?
7Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Ay ga ne araŋ se: waasi no a ga faasa i se d'a. Kulu nda yaadin, waati kaŋ Boro Izo ga kaa, a ga gar cimi fonda ganayaŋ ndunnya ra, wala?»
8Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 Yesu na misa wo ci koyne boro fooyaŋ se kaŋ yaŋ goono ga naanay ngey boŋ gaa hal ngey ya toonanteyaŋ no Irikoy jine, hala i ga boro cindey ye yaamo.
9Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 A ne: «Boro hinka koy Irikoy* windo ra zama ngey ma te adduwa. Afa Farisi* fonda boro no, afa mo jangal taako no.
10To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 Nga, Farisi fonda bora, a kay ka adduwa te nda nga boŋ ka ne: ‹Ya Irikoy, ay ga saabu ni se kaŋ ay wo manti sanda boro cindey cine no -- zambanteyaŋ, adilitaray-jaŋay-koyyaŋ, zina-teeriyaŋ, wala baa jangal taako wo cine.
11Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 Ay ga mehaw sorro hinka habu kulu, ay ga zakka kaa hay kulu gaa kaŋ ay ga du.›
12Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 Amma jangal taakwa, kaŋ a kay banda nangu mooro, a mana baa ta ka beene guna, amma a soobay ka nga ganda di _bine saray sabbay se|_ ka ne: ‹Ya Irikoy, m'ay suuji, ay kaŋ ga ti zunubikoono.›
13Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 Ay ga ne araŋ se: boro wo koy fu adilante _Irikoy jine|_, amma manti afa din. Zama boro kaŋ ga nga boŋ beerandi, i g'a kaynandi. Amma boro kaŋ ga nga boŋ kaynandi, i g'a beerandi.»
14Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 I kande Yesu se mo zanka kayna yaŋ, zama a m'i ham. Amma waato kaŋ talibey di woodin, i deen'i gaa.
15De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 Amma Yesu na talibey ce nga do ka ne: «Wa naŋ zanka kayney ma kaa ay do. Wa s'i ganji, zama woone yaŋ dumi no Irikoy koytara ga bara nd'a.
16Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 Haciika ay ga ne araŋ se: boro kulu kaŋ si Irikoy koytara ta sanda zanka kayna cine, a si furo a ra hal abada.»
17Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 Jine boro fo mo na Yesu hã ka ne: «Alfa hanno, ifo no ay ga hima ka te hal ay ma du fundi hal abada ka tubu?»
18Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
19 Yesu ne a se: «Ifo se no ni ga ne ay se ihanno? Ihanno kulu si no kal afolloŋ, Irikoy hinne.
19Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 To. Ni ga lordey* bay kaŋ ne: ‹Ni ma si zina, ni ma si boro wi, ni ma si zay, ni ma si tangari seeda te, ni ma ni baaba nda ni nya beerandi.› »
20Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 Bora ne: «Woodin yaŋ kulu no ay gana ka haggoy d'ey za ay go arwasu.»
21Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 Amma kaŋ Yesu maa woodin, a ne a se: «Hari folloŋ no ni jaŋ jina. Ma koy ka hay kulu neera kaŋ go ni se ka fay-fay talkey se -- ni mo ga du arzaka beena ra. Ma kaa mo k'ay gana.»
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 Amma waato kaŋ a maa woodin, a zici dumbu zama nga wo arzakante no gumo.
23Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 Kaŋ Yesu di woodin, a ne: «Da cat no ngey kaŋ gonda arzaka ma furo Irikoy koytara ra!
24Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 Zama a ga faala yo se a ma furo sana fune ra, da arzakante ma furo Irikoy koytara ra.»
25For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Ngey kaŋ yaŋ maa ne: «Yaadin gaa binde, may no ga hin ka du faaba?»
26Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 Amma Yesu ne: «Haŋ kaŋ si te borey do, a ga te Irikoy do.»
27Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Bitros mo ne: «Guna me, iri na hay kulu naŋ ka ni gana.»
28Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 Kala Yesu ne i se: «Haciika ay ga ne araŋ se: boro kulu si no kaŋ na fu, wala wande, wala nya-izeyaŋ, wala hayrey, wala izeyaŋ naŋ, Irikoy koytara sabbay se,
29Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
30 kaŋ ga jaŋ ka du riiba boobo zamana wo ra. Zamana kaŋ ga kaa ra mo, a ga du fundi hal abada.»
30uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
31 Yesu na iway cindi hinka sambu nga banda ka ne i se: «Wa guna, iri goono ga koy Urusalima*. Hay kulu mo kaŋ i hantum annabey do Boro Izo boŋ, i g'i toonandi.
31Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 Zama i g'a daŋ dumi cindey kambey ra. Ngey mo g'a hahaara k'a fanta, ka tufa a gaa,
32For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 i g'a barzu k'a wi. Jirbi hinzanta hane mo a ga ye ka tun.»
33og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 Amma i mana faham da hayey din kulu. Sanno wo mo goro tugante i se, hal i mana faham da hayey din kaŋ a ci.
34Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 A go no mo, waato kaŋ Yesu maan Yeriko kwaara, kala danaw fo go ga goro fonda me gaa ga bar kar.
35Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 Kaŋ a maa borey marga yooje kaŋ goono ga bisa, a soobay ka hã haŋ kaŋ no wo.
36Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 I ne a se: «Yesu, Nazara bora no go ga bisa.»
37De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 Sahãadin a na nga jinde sambu ka ne: «Ya Yesu, Dawda izo, ma bakar ay se!»
38Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Ngey kaŋ yaŋ go jina sintin ka deen'a gaa ka ne a ma dangay. Amma a na nga jinda sambu gumo, ka ne: «Ya Dawda izo, ma bakar ay se!»
39Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 Kala Yesu kay ka ne i ma kand'a nga do. Waato kaŋ a maan mo, Yesu n'a hã ka ne:
40Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 «Ifo no ni ga ba ay ma te ni se?» A ne: «Rabbi, ay ma du ka di koyne.»
41Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 Yesu ne a se: «Ni ma di. Ni cimbeero* na ni no baani.»
42Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 Sahãadin-sahãadin a ye ka di, ka Yesu gana, a goono ga Irikoy beerandi. Boro kulu kaŋ di woodin mo na Irikoy kuku.
43Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.