1 Yesu furo Yeriko ka gana a ra.
1Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 Guna mo, alboro fo go no kaŋ se i ga ne Zaaku. Jangal tayaŋ koy fo no, arzakante mo no koyne.
2Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 A goono ga ceeci nga ma di Yesu wo, boro kaŋ no. Day a mana du fondo borey marga baayaŋ sabbay se, zama nga wo idunguriyo no.
3Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 Kal a zuru ka koy jina ka kaaru durmi nya fo boŋ, zama nga ma du ka di Yesu kaŋ goono ga fonda din gana.
4Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 Waato kaŋ Yesu to noodin, a guna beene ka ne a se: «Zaaku, ma waasu ka zumbu, zama hunkuna a ga tilas ay ma zumbu ni kwaara.»
5Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 A waasu ka zumbu. A na Yesu kubayni nda farhã.
6Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 Waato kaŋ borey di woodin, i kulu jance ka ne: «A furo ka zumbu zunubikooni fo kwaara.»
7Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 Amma Zaaku kay ka ne Rabbi se: «Rabbi, guna, ay arzaka farso, ay g'a no talkey se. D'ay na hay fo kom boro kulu gaa mo, ay g'a yeti a se sorro taaci.»
8Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Yesu ne a se: «Hunkuna faaba kaa windo wo ra, za kaŋ nga din ya Ibrahim ize no.
9Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 Boro Izo kaa no zama nga ma haŋ kaŋ daray ceeci k'a faaba.»
10for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 Waato kaŋ i goono ga maa hayey din, Yesu tonton ka misa fo ci i se, zama nga ga maan Urusalima, ngey mo go ga tammahã hala Irikoy koytara ga bangay sahãadin-sahãadin.
11Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 Woodin sabbay se Yesu ne: «Bonkooni banda fo koy laabu fo ra kaŋ ga mooru, zama nga ma du koytaray ka ye ka kaa.
12Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 A na nga tam way ce, k'i no mina way. A ne i se: ‹Araŋ ma soobay ka daymi te hal ay ga ye ka kaa.›
13Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 Amma a laabu borey wang'a. A dirawo banda i donton a gaa ka ne: ‹Iri si yadda hala bora din m'iri may.›
14Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 A go no mo, waato kaŋ a ye ka kaa, kaŋ a jin ka du koytara, kal a ne i ma tamey kaŋ se nga na nooro no din ce, zama nga ma du ka bay riiba kaŋ dumi no i te daymo ra.
15Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 Sintina kaa a jine ka ne: ‹Ay jine bora, ni mina du mina way.›
16Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 Koyo ne a se: ‹A boori! Ni ya tam hanno no! Za kaŋ hari kayna ra ni na naanay cabe, ni ma may kwaara way boŋ.›
17Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 Ihinkanta kaa a jine ka ne: ‹Ay jine bora, ni mina du mina gu.›
18Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 A ne nga mo se: ‹Ni ma may kwaara gu boŋ.›
19Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 Afa mo kaa ka ne: ‹Ay jine bora, ni mina neeya, kaŋ ay jisi ni se diko ra.
20Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 Zama ay humburu nin, zama ni ya boro no kaŋ cine ga gaabu. Ni ga sambu hari kaŋ ni mana jisi, ni ga wi mo hari kaŋ ni mana duma.›
21for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Koyo ne a se: ‹Ni me sanno boŋ no ay ga ciiti ni se, nin, tam laalo! Manti ni bay kaŋ ay ya boro no kaŋ cine ga gaabu? Ay ga sambu hari kaŋ ay mana jisi, ay ga wi mo hari kaŋ ay mana duma.
22Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 Ifo se binde ni mana ay nooro talfi barmaykoy gaa? Ay mo, waati kaŋ ay kaa, ay g'a ceeci, nga nda nga riiba.›
23hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 A ne ngey kaŋ yaŋ ga kay noodin se: ‹Wa mina kaŋ go a se din ta k'a no bora kaŋ gonda iway se.›
24Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 I ne a se: ‹Iri jine bora, a gonda iway.›
25- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 Ay ga ne araŋ se: ‹Boro kulu kaŋ gonda, nga se no i ga no. Amma boro kaŋ sinda, i ga ta a gaa baa haŋ kaŋ a gonda.
26Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 Amma ay ibarey kaŋ si ba ay ma koytaray ŋwa ngey boŋ wo, wa kand'ey neewo k'i wi ay jine.› »
27Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 Waato kaŋ Yesu na woodin ci, a koy jina ka ziji ka to Urusalima.
28Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 A go no mo, waato kaŋ a maan Baytfaji nda Baytaniya kawyey, tondo do kaŋ se i ga ne Zeytun*, kala Yesu na nga talibi hinka donton.
29Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 A ne: «Wa koy kwaara kaŋ go araŋ jine din ra. D'araŋ furo, araŋ ga di farkay binj'ize fo goono ga haw, kaŋ boro kulu man'a kaaru jina. Araŋ m'a feeri ka kand'a.
30Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 Da boro fo n'araŋ hã ka ne: ‹Ifo se no araŋ g'a feeri?› kal araŋ ma ne: ‹Zama Rabbi no gond'a muraadu.› »
31Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 Ngey mo kaŋ a donton, waato kaŋ i koy, i gar mate kaŋ a ci ngey se din.
32Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 I goono ga farkay binj'izo feeri, kal a koyey ne i se: «Ifo se no araŋ ga farkay binj'izo feeri?»
33Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 I ne: «Rabbi no gond'a muraadu.»
34De sa: Herren har bruk for den.
35 I kand'a Yesu do ka ngey taafey daaru farkay binj'izo boŋ ka Yesu kaarandi a boŋ.
35Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 Kaŋ a go fonda ra ga koy, i na ngey bankaaray daaru fonda ra.
36Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 A goono ga maan kwaara ka to Zeytun tondo gangara gaa, kala talibey marga kulu sintin ka farhã ka Irikoy kuku nda jinde beeri, dabari goyey kulu kaŋ yaŋ i di sabbay se.
37Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 I goono ga ne: «Albarkante no Bonkoono kaŋ goono ga kaa Rabbi maa ra!» «Laakal kanay go beena ra, darza mo beene hala beene!»
38Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 Farisi fonda boro fooyaŋ mo kaŋ go borey marga game ra ne Yesu se: «Alfa, ma deeni ni talibey gaa.»
39Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 A tu ka ne: «Ay ga ne araŋ se: da woone yaŋ dangay, tondey ga kuuwa.»
40Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 Kaŋ Yesu kaa ka maan hal a di kwaara, kal a hẽ a boŋ
41Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 ka ne: «Da day ni bay zaari woone ra, ni bumbo, hari kaŋ ga tabbat baani se! Amma sohõ i n'i tugu ni se.
42Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 Zama jirbiyaŋ ga kaa ni gaa kaŋ ni ibarey ga wongu bambu kuuku cina ka ni daŋ bindi, ka ni kankam kuray kulu haray.
43For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 I ga ni zeeri hala ganda, nin da ni izey ni bindo ra. Ni do i si naŋ baa tondi fo ma cindi tondi fo boŋ, zama ni mana ni kunfa alwaato bay.»
44og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 A furo Irikoy windo ra ka sintin ka neerakoy kaa taray.
45Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 A goono ga ne i se: «I hantum ka ne: ‹Ay windo ga ciya adduwa windi.› amma araŋ n'a bare ka ciya ‹zayyaŋ guusu›.»
46og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 Han kulu Yesu goono ga borey dondonandi Irikoy windo ra. Amma alfaga beerey da asariya dondonandikoy da jama arkusey ceeci mate kaŋ ngey ga te k'a halaci nd'a.
47Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 Amma i mana du haŋ kaŋ i ga te, zama borey kulu go ga lamb'a gaa ka hangan a se.
48Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.