¹ A ga cindi jirbi hinka hala Paska* nda buuru kaŋ sinda dalbu bato* ga to. Alfaga beerey da asariya* dondonandikoy ceeci mate kaŋ ngey ga te ka Yesu di da carmay, ngey m'a wi.

¹Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

² Day i ne: «Manti bato jirbey ra bo, zama kusuuma ma si koy ka tun borey game ra.»

²for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

³ Waato kaŋ Yesu go Baytaniya, Siman jiraykoono kwaara, a goono ga goro ŋwaayaŋ nango do. Kala wayboro fo kaa kaŋ gonda albasta* kolbo fo kaŋ to da nardi* ji hanno kaŋ ga caada gumo. A na kolba bagu ka waddo soogu Yesu boŋo boŋ.

³Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

⁴ Amma boro fooyaŋ go noodin kaŋ te bine. I ne ngey nda care se: «Ifo se no i na waddo wo halaci?

⁴Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?

⁵ Zama i ga hin ka waddo wo neera haŋ kaŋ ga bisa jiiri fo banandi cine, i m'a no talkey se.» Kala i na waybora jance.

⁵Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.

⁶ Amma Yesu ne: «Wa fay d'a. Ifo se no araŋ go g'a taabandi? A te ay se gomni goy.

⁶Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

⁷ Zama araŋ gonda talkey araŋ banda waati kulu. Waati kaŋ araŋ ga ba kulu, araŋ gonda daama ka te i se goy hanno, amma ay si goro araŋ do waati kulu.

⁷For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

⁸ Waybora te nga hina, a jin k'ay gaahamo tuusu fijiyaŋo se.

⁸Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

⁹ Haciika ay ga ci araŋ se: nangu kulu kaŋ i ga Baaru Hanna waazu ndunnya ra, i ga haya kaŋ wayboro wo te dede zama i ma fongu nd'a.»

⁹Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

¹⁰ Yahuta, Kariyoti bora, kaŋ ga ti Yesu talibi way cindi hinka din ra afo, koy alfa beerey do zama nga ma Yesu nooyandi i se.

¹⁰Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

¹¹ Kaŋ i maa woodin, alfagey maa kaani gumo. I na alkawli sambu mo ka ne ngey g'a no nooru. Yahuta mo sintin ka daama ceeci mate kaŋ nga ga te ka Yesu nooyandi.

¹¹Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

¹² Buuru kaŋ sinda dalbu bato* zaari sintina, hano kaŋ i ga Paska feejo wi, Yesu talibey ne a se: «Man no ni ga ba iri ma Paska sooley te ni se ni ma ŋwa?»

¹²Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

¹³ A na nga talibi hinka donton ka ne i se: «Wa koy kwaara ra. Noodin alboro fo kaŋ go ga hari foobu fo jare ga kubanda araŋ. W'a gana.

¹³Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,

¹⁴ Nangu kulu kaŋ a ga furo, wa ne windikoyo se: ‹Alfa ne: Man ay yawtaray fuwo, naŋ kaŋ in d'ay talibey ga Paska ŋwa?›

¹⁴og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹⁵ Nga mo g'araŋ cabe jidan bisa fu-ize bambata fo kaŋ fu jinay go soolante a ra. Araŋ ma soola iri se noodin.»

¹⁵Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.

¹⁶ Talibey koy ka furo kwaara ra. I di mate kaŋ Yesu ci ngey se, i na Paska ŋwaaro soola mo.

¹⁶Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁷ Wiciri kambo Yesu kaa, nga nda talibi way cindi hinka.

¹⁷Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.

¹⁸ Waato kaŋ i go ga goro ka ŋwa, Yesu ne: «Haciika ay ga ci araŋ se: araŋ ra boro fo kaŋ go ga ŋwa ay banda g'ay nooyandi.»

¹⁸Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.

¹⁹ I biney sintin ka sara. I afo-fo kulu ne a se: «Manti ay no, wala?»

¹⁹Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?

²⁰ A ne i se: «Araŋ iway cindi hinka game ra afo no, nga kaŋ go ga kambe daŋ tuwo ra ay banda.

²⁰Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.

²¹ Zama Boro Izo go ga koy sanda mate kaŋ cine i hantum a boŋ, amma kaari bora din kaŋ nga no ga Boro Izo nooyandi! Doŋ i ma si bora din hay pat.»

²¹Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²² I go ŋwaari gaa, kal a na buuru sambu. Waato kaŋ a n'a albarkandi, a n'a ceeri ka zaban i se. A ne: «W'a ta, woone wo ay gaahamo no.»

²²Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

²³ A na gaasiya mo sambu. Waato kaŋ a na Irikoy saabu, a n'a no i se, i kulu haŋ a ra mo.

²³Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.

²⁴ A ne i se: «Woone wo ay kuro no, alkawli wano, kaŋ a si gay i g'a dooru boro boobo nangu ra.

²⁴Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.

²⁵ Haciika ay ga ne araŋ se: Za sohõ ay si ye ka reyzin* hari haŋ koyne kala day han kaŋ hane ay g'a haŋ itaji Irikoy koytara ra.»

²⁵Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

²⁶ Kaŋ i na baytu fo te, i fatta ka koy Zeytun* tondo do.

²⁶Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁷ Yesu ne i se: «Araŋ kulu ga mulay, zama i n'a hantum ka ne: ‹Ay ga kurukwa kar, feejey mo ga say-say.›

²⁷Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.

²⁸ Amma ay tunyaŋo banda, ay ga furo araŋ se jine ka koy Galili laabo ra.»

²⁸Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

²⁹ Amma Bitros ne a se: «Baa i kulu ga mulay, ay wo si mulay.»

²⁹Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.

³⁰ Yesu mo ne a se: «Haciika ay ga ci ni se: nin wo, hunkuna cin woone ra, za gorongaari mana ca sorro hinka, ni g'ay ze sorro hinza.»

³⁰Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.

³¹ Amma Bitros tonton ka salaŋ da gaabi gumo ka ne: «Baa a tilas no ay ma bu ni banda, ay day si ni ze.» Yaadin mo no cindey kulu soobay ka ci.

³¹Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.

³² I kaa nangu fo kaŋ se i ga ne Jatsamani. Yesu ne nga talibey se: «Araŋ ma goro ne hal ay ma te adduwa.»

³²Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!

³³ A konda Bitros da Yakuba nda Yohanna nga banda. A sintin ka kankam gumo ka taabi konno te nga bina ra.

³³Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,

³⁴ A ne i se: «Ay fundo go ga taabi gumo hal a to buuyaŋ gaa. Araŋ ma goro ne ka batu.»

³⁴og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!

³⁵ A koy jina kayna ka kaŋ laabo ra ka te adduwa. A go ga ŋwaaray hala nda haŋ kaŋ ga hin ka te no, saaya din ma bisa nga gaa.

³⁵Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,

³⁶ A ne: «Baaba, ay Baaba, hay kulu ga te ni do. Ma taabo wo sambu ay se. Kulu nda yaadin, manti ay miila, amma ni wano.»

³⁶og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!

³⁷ A kaa ka nga talibey gar i go ga jirbi. A ne Bitros se: «Siman, ni goono ga jirbi no? Ni si hin ka batu baa guuru folloŋ?

³⁷Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

³⁸ Araŋ ma batu fa ka te adduwa, zama araŋ ma si furo siyaŋ ra. Daahir biya* wo kay ga yadda, amma gaaham ya londibuuno no.»

³⁸Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

³⁹ A ye ka dira ka koy ka te adduwa, a go ga salaŋ doŋ sanney cine.

³⁹Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.

⁴⁰ Waato kaŋ a ye ka kaa, a n'i gar i go ga jirbi, zama i moy tin gumo. I mana bay mate kaŋ ngey ga tu a se d'a.

⁴⁰Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.

⁴¹ A kaa sorro hinzanta ka ne i se: «Wa soobay ka jirbi ka fulanzam sohõ. A wasa. Saaya to. Guna, i na Boro Izo daŋ zunubikooney kambey ra.

⁴¹Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;

⁴² Wa tun, iri ma koy. Guna, bora kaŋ g'ay nooyandi neeya ka maan.»

⁴²stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴³ Sahãadin-sahãadin, za a go ga salaŋ, iway cindi hinka din ra afo kaŋ ti Yahuta kaa. A kande boro jama da takubayaŋ da goobuyaŋ. I fun alfaga beerey da asariya dondonandikoy da arkusey do.

⁴³Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

⁴⁴ Bora kaŋ n'a nooyandi n'i no misa fo ka ne: «Bora kaŋ ay g'a sunsum din, nga no araŋ ga di ka kond'a ka gaab'a gaa.»

⁴⁴Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!

⁴⁵ Waato kaŋ a to nango do, a kaa Yesu do. Sahãadin-sahãadin a ne: «Alfa, Alfa!» A soobay k'a garba sunsum.

⁴⁵Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.

⁴⁶ I na kambe dak'a gaa k'a di.

⁴⁶Men de la hånd på ham og grep ham.

⁴⁷ Amma a talibey ra afo kaŋ goono ga kay noodin na nga takuba foobu ka alfaga beero bannya zafa k'a hanga kaa.

⁴⁷Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁴⁸ Yesu tu ka ne i se: «Araŋ kande takuba nda goobu yaŋ ay diire se danga day kosarayko do no?

⁴⁸Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;

⁴⁹ Han kulu ay go araŋ banda Irikoy windo ra ga dondonandi, amma araŋ man'ay di. Amma zama Tawretu* nda Zabura* nda Annabey* Tirey sanno ma to se no i na woodin te.»

⁴⁹daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.

⁵⁰ Talibey kulu n'a naŋ ka zuru.

⁵⁰Da forlot de ham alle sammen og flydde.

⁵¹ Arwasu fo n'a gana. A go ga daabu nda lin* taafe, a gaahamo go koonu. I n'a di,

⁵¹Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;

⁵² amma a na lin taafa naŋ ka zuru gaa-koonu.

⁵²men han slapp linklædet og flydde naken bort.

⁵³ I na Yesu candi ka kond'a alfaga beero do. Noodin alfaga beerey da arkusey da asariya dondonandikoy margu a boŋ.

⁵³Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.

⁵⁴ Bitros mo na banda gana nangu mooru kala alfaga beero windo batama ra, ka goro noodin faadancey banda. A go ga caan danjo do.

⁵⁴Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.

⁵⁵ Alfaga beerey da Yahudancey arkusey marga kulu ceeci seeda Yesu boŋ hala ngey ma du k'a wi, amma i mana du.

⁵⁵Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.

⁵⁶ Zama boro boobo kande tangari seeda, amma i seedey mana saba.

⁵⁶For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.

⁵⁷ Afooyaŋ koyne tun ka kande tangari seeda a boŋ ka ne:

⁵⁷Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:

⁵⁸ «Iri maa a ne: ‹Ay ga Irikoy fu wo kaŋ i te da borey kambey zeeri, amma jirbi hinza nda care game ra ay g'afo cina kaŋ manti nda kambey.› »

⁵⁸Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.

⁵⁹ Amma baa woodin yaŋ ra, i seedey mana saba.

⁵⁹Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.

⁶⁰ Alfaga beero tun ka kay i bindo ra ka Yesu hã ka ne: «Seeda kaŋ borey wo go ga kande ni boŋ, ni si tu da hay kulu, wala?»

⁶⁰Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?

⁶¹ Amma Yesu dangay, a mana tu da hay kulu. Alfaga beero ye k'a hã koyne ka ne a se: «Nin no ga ti Almasihu, Albarkakoyo izo?»

⁶¹Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?

⁶² Yesu ne: «Ay no ga ti NGA. Araŋ ga di mo Boro Izo goono ga goro Hina-Kulu-Koyo kambe ŋwaaro gaa, a go ga kaa mo beene burey ra.»

⁶²Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.

⁶³ Waato gaa alfaga beero na nga bankaaray tooru-tooru ka ne: «Iri ga laami nda seeda fooyaŋ koyne, wala?

⁶³Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?

⁶⁴ Araŋ maa Irikoy gaa kaynayaŋo. Ifo no araŋ di?» I kulu n'a zeeri nda ciiti ka ne: «A to wiyaŋ!»

⁶⁴I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.

⁶⁵ Boro fooyaŋ sintin ka tuf'a gaa, i n'a moy haw ka soobay k'a kutubo ka ne a se: «Ma te annabitaray!» Faadancey mo du a k'a saŋ-saŋa.

⁶⁵Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.

⁶⁶ Bitros mo go ganda windo batama ra. Alfaga beero koŋŋo fo kaa.

⁶⁶Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,

⁶⁷ A di Bitros kaŋ go ga caan. A n'a guna ka ne: «Ni mo go Nazara bora, Yesu banda waato.»

⁶⁷og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.

⁶⁸ Amma Bitros ze ka ne: «Ay si bay, yana faham mo da haŋ kaŋ ni goono ga ci.» A tun noodin ka koy taray tanda ra. Sahãadin d'a, gorongaari ca.

⁶⁸Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.

⁶⁹ Koŋŋa di a, a sintin ka ne borey kaŋ go noodin yaŋ se: «Woone wo i boro fo no.»

⁶⁹Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.

⁷⁰ Amma a ye ka ze. A gay kayna fo, borey kaŋ yaŋ goono ga kay noodin ne Bitros se: «Cimi no ni go i ra, zama ni ya Galili boro no.»

⁷⁰Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.

⁷¹ Amma a sintin ka nga boŋ laali nda zeyaŋ ka ne: «Bora din kaŋ araŋ go ga ci, ay s'a bay.»

⁷¹Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.

⁷² Sahãadin-sahãadin gorongaari fo ca sorro hinkanta. Bitros mo fongu mate kaŋ Yesu ci nga se ka ne: «Za gorongaari mana ca sorro hinka, ni g'ay bayray ze sorro hinza.» Waato kaŋ a fongu woodin gaa, kal a baray.

⁷²Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.