1 Waato kaŋ mo bo, alfaga beerey da arkusey da asariya dondonandikoy da Yahudancey arkusey marga kulu saaware. I na Yesu haw ka kond'a k'a no Bilatos* se.
1Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2 Bilatos mo n'a hã ka ne: «Ni ya Yahudancey bonkoono no?» A tu ka ne Bilatos se: «Mate kaŋ ni ci no.»
2Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
3 Alfaga beerey kand'a kalima nda hari boobo.
3Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
4 Bilatos ye k'a hã ka ne: «Ni si tu da hay kulu no? Guna hari boobo kaŋ i goono ga ni kalima nd'a.»
4Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
5 Amma Yesu mana tonton ka tu da hay kulu, kala Bilatos dambara.
5Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
6 Paska* batu kulu gaa Bilatos doona ka kas'ize fo taŋ i se, nga din kaŋ borey ga ŋwaaray a gaa.
6Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
7 Boro fo go no kaŋ se i ga ne Barabbas, kaŋ i n'a haw borey kaŋ murte banda, murteyaŋo ra mo i na boro fooyaŋ wi.
7Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
8 Borey marga koy Bilatos do ka soobay k'a ŋwaaray a ma te mate kaŋ cine a doona ka te i se.
8og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
9 Bilatos tu i se ka ne: «Araŋ ga ba ay ma Yahudancey bonkoono taŋ araŋ se, wala?»
9Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
10 Zama a bay kaŋ canse sabbay se no alfaga beerey na Yesu nooyandi.
10For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
11 Amma alfaga beerey na borey marga zukku hal i ma ne a ma Barabbas taŋ ngey se.
11Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
12 Bilatos ye ka tu ka ne i se koyne: «Day, ifo no ay ga te da boro kaŋ se araŋ ga ne Yahudancey bonkoono?»
12Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
13 I kuuwa koyne ka ne: «A kanji*!»
13De ropte igjen: Korsfest ham!
14 Bilatos ne i se: «Ifo se? Hari laalo woofo no a te?» Amma i kaati ka tonton ka ne: «A kanji!»
14Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
15 Za kaŋ Bilatos ga ba nga ma te haŋ kaŋ ga kaanu marga borey se, kal a na Barabbas taŋ i se ka Yesu barzu k'a no i m'a kanji.
15Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
16 Romey soojey jama konda Yesu faada ra, nango kaŋ se i ga ne Preytoriyum, _sanda dabarikoono windi nooya_. I na soojey jama ce ka margu.
16Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
17 I na kwaay ciray daŋ Yesu gaa ka karji boŋtobay handam ka dake a boŋo boŋ.
17og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
18 I soobay k'a fo ka ne: «Fofo, Yahudancey bonkoono!»
18og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 I n'a kar boŋo ra nda kwaari ka tuf'a gaa. I soobay ka sumbal ka sombu a jine.
19Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
20 Waato kaŋ i n'a hahaara ka ban, i na kwaay mono kaa a gaa k'a bankaara daŋ a gaa. I kond'a zama ngey m'a kanji se.
20Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
21 Fonda ra i kubanda Kayrawa kwaara boro fo kaŋ maa Siman, Iskandari nda Rufus baaba no. A goono ga fun saajo ra. I n'a tilasandi a ma koy ngey banda ka Yesu kanjiyaŋ bundo jare.
21Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
22 I kande Yesu nangu fo kaŋ se i ga ne Golgota, sanda a feerijo ga ti Boŋ Kurubu Nangu nooya.
22Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
23 I n'a no duvan* margante nda zawul* safari. Amma Yesu man'a ta.
23og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
24 I n'a kanji k'a bankaarayey fay-fay kurne catuyaŋ boŋ ka di haŋ kaŋ boro kulu ga du.
24Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
25 A to guuru yagga cine kaŋ gaa i n'a kanji.
25Det var den tredje time da de korsfestet ham.
26 A kalima kaŋ i hantum ka daŋ beene neeya: YAHUDANCEY BONKOONO.
26Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
27 I na komko hinka kanji Yesu banda mo, afa a kambe ŋwaaro gaa, afa mo a kambe wow gaa.
27Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
28 Yaadin no i na annabitaray toonandi nd'a kaŋ ne: «I n'a lasaabu taali-teerey banda.»
28og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
29 Borey kaŋ yaŋ goono ga bisa n'a kayna, ka ngey boŋey zinji ka ne: «Ahãa, nin kaŋ ga Irikoy fuwo zeeri ka ye k'a cina jirbi hinza nda care game ra!
29Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
30 Ma ni boŋ faaba me, ka zumbu kanjiyaŋ bundo wo gaa!»
30frels dig selv og stig ned av korset!
31 Yaadin mo no alfaga beerey da asariya dondonandikoy goono g'a hahaara ngey game ra ka ne: «A na boro fooyaŋ faaba, amma a si hin ka nga boŋ faaba.
31Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
32 Wa naŋ Almasihu, Israyla Bonkoono ma zumbu me kanjiyaŋ bundo gaa sohõ, hal iri ma di ka cimandi.» Borey kaŋ yaŋ i kanji a banda n'a jance mo.
32La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
33 Waato kaŋ zaari guuru way cindi hinka to, kubay na laabu kulu daabu hala wiciri kambu guuru hinza.
33Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
34 Waato kaŋ guuru hinza to, Yesu ce nda jinde beeri ka ne: «Eli, Eli, lama sabaktani!» (sanda a feerijo ga ti: «Ya ay Irikoyo, ay Irikoyo, ifo se no ni n'ay furu?»)
34Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
35 I ra boro fooyaŋ kaŋ goono ga kay noodin, waato kaŋ i maa woodin, i ne: «Wa maa, Iliya no a goono ga ce.»
35Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
36 Boro fo mo zuru ka koy ka zaara-zaara fo toonandi nda hari mooro k'a dake kwaari boŋ k'a no Yesu se a ma haŋ. A ne: «Wa naŋ, iri ma di hal Iliya ga kaa k'a zumandi.»
36Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
37 Yesu mo na nga jinde sambu nda gaabi koyne, ka nga fundo taŋ.
37Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
38 Irikoy fuwo kosaray* taafa mo kortu ka fay ihinka za beene kala ganda.
38Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
39 Waato kaŋ sooje jine funa kaŋ goono ga kay Yesu jine di mate kaŋ Yesu na nga fundo taŋ d'a, a ne: «Haciika, boro wo Irikoy Ize no.»
39Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
40 Wayboro fooyaŋ mo goono ga fonnay hala nangu mooro. I ra Maryama Magdaliya bora go no, da Maryama, Yakuba kayne da Yosi nya, da Salome mo.
40Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
41 Waato kaŋ Yesu go Galili ra, woodin yaŋ n'a gana ka saajaw a se. Wayboro fooyaŋ, ngey boro boobo kaŋ kaa Urusalima a banda, go noodin.
41som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
42 Wiciri kambo to, zama bato soolayaŋ zaaro hane no, a suba mo asibti zaaro no,
42Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
43 kala Yusufu, Arimatiya bora kaa. Nga wo boro beeri no saaware marga ra, nga bumbo goono ga Irikoy koytara hangan mo. A koy Bilatos do da bine-gaabi ka Yesu gaahamo ŋwaaray.
43kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
44 Bilatos mo goono ga dambara hala Yesu bu wala a mana bu jina. A na sooje jine funa ce k'a hã hala a gay da buuyaŋ.
44Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
45 Waato kaŋ a maa baaru sooje jine funa do, a yadda Yusufu se a ma Yesu gaahamo sambu.
45og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
46 Nga mo na lin* koko fo day ka Yesu zumandi k'a sutura ka daŋ saaray fo ra kaŋ i fansi tondi ra. A na tondi fo mo gunguray ka saara me daabu nd'a.
46Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
47 Maryama Magdaliya bora, da Maryama Yosi nya di nango kaŋ i n'a Yesu gaahamo jisi.
47Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.