¹ Waato kaŋ Yesu na nga talibi way cindi hinka lordi ka ban, kal a tun noodin zama nga ma dondonandi ka waazu kwaarey ra.

¹Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.

² Kaŋ Yohanna go kaso ra, a maa Almasihu goyey baaru. A na nga talibey donton Yesu do

²Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:

³ ka ne: «Nin no ga ti bora kaŋ ga kaa din, wala iri ma afo batu?»

³Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

⁴ Yesu tu ka ne i se: «Araŋ ma konda baaro Yohanna do, hayey kaŋ araŋ di da hayey kaŋ araŋ maa mo:

⁴Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:

⁵ Danawyaŋ goono ga di, simbarkoyaŋ goono ga kay ka dira, jiraykooniyaŋ goono ga hanan, lutuyaŋ goono ga maa, buukoyaŋ goono ga tun, i goono ga Baaru Hanna waazu talkey se mo.

⁵blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

⁶ Albarkante no boro kulu kaŋ mana di darayyaŋ hari ay do.»

⁶og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

⁷ I goono ga dira kala Yesu sintin ka salaŋ borey marga se Yohanna boŋ: «Ifo no araŋ koy ka guna ganjo ra? Kwaari kaŋ haw ga zinji no?

⁷Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

⁸ Wala ifo no araŋ koy ka guna? Boro kaŋ ga bankaaray baano daŋ no? Wa guna ka di: bankaaray baano dankoy go koyey windey ra.

⁸Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.

⁹ Amma ifo se no araŋ koy? Zama araŋ ma di annabi se? Oho, ay ga ne araŋ se, boro kaŋ ga bisa annabi no gumo.

⁹Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

¹⁰ Nga no ga ti bora kaŋ i hantum a boŋ ka ne: ‹Guna, ay g'ay diya donton ni jine, kaŋ ga ni fonda soola ni jine.›

¹⁰Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

¹¹ Haciika ay ga ne araŋ se: boro kulu si no kaŋ wayboro hay kaŋ ga bisa Yohanna baptisma* teekwa beeray. Amma kulu nda yaadin, bora kaŋ kayna d'i kulu beene koytara ra ga bisa Yohanna beeray.

¹¹Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.

¹² Amma za Yohanna baptisma teekwa jirbey ka kaa sohõ, beene koytara goono ga kaa da ceeriyaŋ, ceerikwa mo ga gurjay k'a di.

¹²Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.

¹³ Zama Tawretu* da annabey kulu na annabitaray te hala i to Yohanna jirbey wo gaa.

¹³For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,

¹⁴ D'araŋ ga ta mo, nga no ga ti Iliya kaŋ ga kaa din.

¹⁴og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.

¹⁵ Boro kaŋ gonda hanga kaŋ ga maa, a ma maa!

¹⁵Den som har ører, han høre!

¹⁶ Amma ifo gaa no ay ga zamana wo borey himandi nd'a? I go sanda zankayaŋ kaŋ goono ga goro habu ra ka ngey hangasinyaŋ ce

¹⁶Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:

¹⁷ ka ne: ‹Iri na seese kar araŋ se, amma araŋ mana gaan. Iri na bu baray te, amma araŋ mana hẽ.›

¹⁷Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

¹⁸ Zama Yohanna kaa, a siino ga ŋwa, a siino ga haŋ, kal i ne, ‹A gonda follay.›

¹⁸For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.

¹⁹ Boro Izo mo kaa, a ga ŋwa, a ga haŋ, amma i goono ga ne: ‹Wa guna ŋwaari boobo ŋwaako da baji hanko no, jangal taakoy da zunubikooney coro mo no!› Day, da boro lasaabuyaŋo ga saba, kulu ni te-goy mo ga saba.»

¹⁹Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.

²⁰ Kal a sintin ka kwaarey foy kaŋ yaŋ ra a na nga dabari goy baayaŋ te, zama i mana tuubi.

²⁰Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig:

²¹ A ne: «Kaari nin, Korazin! Kaari nin, Baytsayda! Zama nda Tir* da Zidon* ra no i na dabari goyey wo te kaŋ yaŋ i te araŋ ra, doŋ i tuubi za waatifo ka goro bufu zaara nda boosu ra.

²¹Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske.

²² Amma ay ga ne araŋ se: Tir da Zidon ga du rongome ciiti zaaro ra ka bisa araŋ.

²²Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.

²³ Ya nin Kafarnahum, ni ga ni boŋ beerandi ka koy hala beene no? Abada! I ga ni ye ganda hala Alaahara. Zama nda Saduma* ra no i na dabari goyey wo te kaŋ yaŋ i te ni ra, doŋ a ga goro hala hõ.

²³Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.

²⁴ Amma ay ga ci ni se: Saduma laabo ga du rongome ciiti zaaro ra ka bisa nin.»

²⁴Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.

²⁵ Alwaato din ra binde Yesu tu ka ne: «Ya Baaba, beene nda ganda Koyo, ay ga saabu ni se, zama ni na hayey din tugu laakalkooney da fahamantey se, k'i bangandi zankey se.

²⁵På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;

²⁶ Oho, ya Baaba, zama yaadin no ga kaan ni se.

²⁶ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

²⁷ Ay Baabo na hay kulu daŋ ay kambe ra. Boro kulu si Izo bay kala Baabo, wala mo boro kulu si Baabo bay kala Izo da boro kulu mo kaŋ se Izo miila nga m'a bangandi.

²⁷Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

²⁸ Wa kaa ay do, araŋ kulu kaŋ goono ga taabi, jaraw tiŋokoyey, ay mo g'araŋ no fulanzamay.

²⁸Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

²⁹ W'ay calo* sambu araŋ jasey gaa. Araŋ ma dondon ay do, zama ay ya lalabukoy no, kaŋ sinda boŋbeeray, araŋ ga du fulanzamay mo araŋ fundey sabbay se.

²⁹Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

³⁰ Zama ay calo gonda daama, ay jaraw mo si tin.»

³⁰For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.