¹ Alwaato din ra, asibti* zaari fo hane, Yesu goono ga gana farey ra. A talibey mo go ga maa haray. Kal i soobay ka jeeniyaŋ ceeri ka kaama.

¹På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete.

² Amma waato kaŋ Farisi* fonda borey di woodin, i ne a se: «Guna haŋ kaŋ ni talibey goono ga te kaŋ si halal* i ma te asibti zaari ra.»

²Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.

³ Amma a ne i se: «Araŋ mana caw ka di haŋ kaŋ Dawda te no, waato kaŋ nga nda nga jama maa haray?

³Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,

⁴ A furo Irikoy* fuwo ra ka buuru* jisante ŋwa, kaŋ a mana halal a se a ma ŋwa, wala a banda borey mo se, kala day alfagey hinne se?

⁴hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene?

⁵ Wala araŋ mana caw asariya ra no, mate kaŋ cine alfagey ga asibti zaaro kaynandi nd'a Irikoy windo ra, i sinda taali mo?

⁵Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?

⁶ Amma ay ga ne araŋ se, wo kaŋ ga bisa Irikoy windo beeray go ne.

⁶Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.

⁷ Amma d'araŋ na woone feerijo bay: ‹Ay wo, suuji no ay ga ba, manti sargay bo› -- doŋ araŋ si taali dake boro kaŋ sinda taali boŋ.

⁷Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige.

⁸ Amma Boro Izo ya asibti zaari Koyo no.»

⁸For Menneskesønnen er herre over sabbaten.

⁹ Kal a tun noodin ka furo i diina marga fuwo ra.

⁹Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge.

¹⁰ Boro fo binde go noodin kaŋ kamba suugu. I na Yesu hã mo ka ne: «A ga halal no asibti zaari ra i ma boro no baani?» (zama i ma du k'a kalima se).

¹⁰Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham.

¹¹ Amma a ne i se: «Boro woofo no araŋ ra, d'a gonda feeji fo, feejo mo kaŋ guusu ra, asibti hane a s'a di k'a candi ka kaa taray?

¹¹Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op?

¹² Marge cine no boro bisa feeji darza! Yaadin mo no a ga halal boro ma gomni te asibti hane.»

¹²Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.

¹³ Gaa no a ne bora se: «Ma ni kamba salle.» A na nga kamba salle mo, kal a du baani sanda afa cine.

¹³Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre.

¹⁴ Amma Farisi* fonda borey fatta ka saaware a boŋ, mate kaŋ ngey ga te k'a halaci.

¹⁴Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

¹⁵ Amma kaŋ Yesu faham da woodin, a na nga gaa candi ka fay da noodin. Boro boobo n'a gana, a na ikulu no baani mo.

¹⁵Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.

¹⁶ A n'i lordi mo ka ne i ma s'a bangandi taray

¹⁶Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,

¹⁷ zama i ma sanno kaŋ i ci annabi Isaya do toonandi, kaŋ ne:

¹⁷forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:

¹⁸ «Guna, ay tamo neeya kaŋ ay suuban, kaŋ ay ga ba, Kaŋ ay fundo ga maa a kaani gumo. Ay g'ay Biya zumandi a boŋ, A ga cimi ciiti fe dumi cindey se.

¹⁸Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.

¹⁹ A si gurjay, a si nga jinda sambu mo, Boro kulu si maa a jinda fondey gaa.

¹⁹Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;

²⁰ A si kwaar'ize ceera pati ka kaa, Fitilla kaŋ maan buuyaŋ mo, a s'a wi, Hal a ma daŋ cimi ciito ma zaama.

²⁰han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.

²¹ A maa ra mo no dumi cindey ga beeje.»

²¹Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.

²² Gaa no i kand'a se follokom fo kaŋ dana, a beebe mo. Yesu n'a no baani, hala beeba salaŋ, a moy mo fiti, a go ga di.

²²Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.

²³ Borey marga mo dambara ka ne: «Boro wo, manti Dawda izo no?»

²³Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?

²⁴ Amma waato kaŋ Farisi* fonda borey maa woodin, i ne: «Boro wo, Baalzabula* (kaŋ ga ti follayey koyo) dabaro no Yesu goono ga follayyaŋ gaaray d'a.»

²⁴Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.

²⁵ Amma kaŋ Yesu g'i miiley bay, a ne i se: «Koytaray kulu kaŋ fay ihinka ka gaaba nda care, woodin ga say. Kwaara kulu mo, wala windi, kaŋ fay ihinka ka care wangu ga kaŋ.

²⁵Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående.

²⁶ Da Saytan ga Saytan gaaray, yaadin gaa a fay ihinka nooya ka gaaba nda nga boŋ. Mate no a koytara ga te ka kay?

²⁶Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående?

²⁷ D'ay goono ga follayey gaaray da Baalzabula dabaro, araŋ izey binde, may dabari no i goono ga follayey gaaray d'a? Woodin sabbay se, ngey wo ga bara araŋ se ciitikoyaŋ.

²⁷Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.

²⁸ Amma hala day Irikoy Biya* dabari no ay goono ga follayey gaaray d'a, yaadin gaa Irikoy koytara kaa araŋ do nooya.

²⁸Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.

²⁹ Wala mate no boro ga te ka furo gaabikooni fu ra k'a jinay ku, da manti bora jin ka gaabikoono haw no jina? Waato din gaa no a ga hin k'a fuwo jinayey ku.

²⁹Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.

³⁰ Boro kaŋ si ay banda ga gaaba nd'ay nooya. Boro kaŋ si margu ay banda mo, a ga say-say.

³⁰Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.

³¹ Woodin sabbay se ay ga ne araŋ se, zunubi kulu da Irikoy alaasiray kulu, i ga borey yaafa nd'ey, amma Biya _Hanno|_* alaasiray i si borey yaafa nd'a.

³¹Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.

³² Boro kulu mo kaŋ na sanni yaamo te Boro Izo boŋ, i g'a yaafa a se. Amma bora kaŋ ga sanni yaamo te Biya Hanna boŋ, i s'a yaafa nd'a zamana woone ra wala baa wo kaŋ ga kaa ra.

³²Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende.

³³ D'i ne tuuri-nyaŋo ihanno no, a izey mo ihanno yaŋ no. Wala i ma ne tuuri-nyaŋo ilaalo no, a izey mo ilaalo yaŋ no. Zama izey do no i ga tuuri-nya bay.

³³La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes.

³⁴ Araŋ wo, gazama izey, mate no araŋ ga te ka hari hanno ci, araŋ kaŋ ga ti boro laaley? Zama haŋ kaŋ na bine to, me ga ci.

³⁴Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.

³⁵ Boro hanno nga jisiri hanna ra no a ga hari hanno yaŋ kaa taray. Boro laalo mo nga jisiri laalo ra no a ga hari laalo yaŋ kaa taray.

³⁵Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd.

³⁶ Amma ay ga ne araŋ se, sanni yaamo kulu kaŋ borey ga salaŋ, ciiti zaaro ra i ga ye k'i lasaabu.

³⁶Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;

³⁷ Zama ni sanno do no i ga ni adilandi*, ni sanno do mo no i ga ni zeeri.»

³⁷for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.

³⁸ Alwaato din no asariya dondonandiko fooyaŋ da Farisi fonda borey tu ka ne a se: «Alfa, iri ga ba iri ma di alaama fo ni do.»

³⁸Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig.

³⁹ Amma a tu ka ne i se: «Zamana laalo da zina-teero wo borey goono ga alaama fo ceeci. I s'i no alaama kulu kala day annabi Yonana* alaama hinne.

³⁹Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.

⁴⁰ Zama mate kaŋ cine Yonana goro cin hinza da zaari hinza teeku ham beero gunda ra, yaadin cine no Boro Izo mo ga goro cin hinza da zaari hinza laabo bina ra.

⁴⁰For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.

⁴¹ Ninawiya* borey ga tun suba-aliciyoma ciito ra zamana wo borey game ra k'i ciiti k'i zeeri mo, zama ngey wo tuubi waato kaŋ Yonana waazu. Guna mo, boro kaŋ bisa Yonana beeray neeya.

⁴¹Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.

⁴² Dandi kambe wayboro bonkoono ga tun suba-aliciyoma ciito ra zamana wo borey game ra, k'i zeeri. Zama za ndunnya me no a fun ka kaa ka maa Suleymanu laakal sanney. Guna mo, nga kaŋ bisa Suleymanu beeray go ne.

⁴²Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.

⁴³ Amma waati kaŋ follay fun boro banda, a ga dira ka gana naŋ kaŋ hari si, ka ceeci naŋ kaŋ ga fulanzam, a si du mo.

⁴³Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.

⁴⁴ Gaa no, a ga ne: ‹Ay ga ye ay fu zeena ra, naŋ kaŋ ay fun.› Waato kaŋ a to noodin a ma gar boro kulu si fuwo ra, i n'a haabu k'a taalam.

⁴⁴Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet.

⁴⁵ Gaa no a ga koy ka kande follay iyye fooyaŋ nga banda kaŋ yaŋ ga futu ka bisa nga bumbo, i ma furo ka goro noodin. Bora din kokor banda gora ga laala ka jaase ijina. Yaadin mo no a ga ciya zamana laalo wo borey se.»

⁴⁵Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.

⁴⁶ A goono ga salaŋ marga se binde, kal a nya d'a nya izey kaa. I go ga kay taray, i goono ga ceeci ngey ma salaŋ d'a.

⁴⁶Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.

⁴⁷ Kala boro fo ne a se: «Guna, ni nya da ni nya izey neeya taray, i ga ba ngey ma salaŋ da nin.»

⁴⁷Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.

⁴⁸ Amma a tu bora se kaŋ salaŋ d'a, ka ne: «May no ga ti ay nya? Wala may no ga ti ay nya izey mo?»

⁴⁸Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?

⁴⁹ A na nga kambe salle nga talibey do haray ka ne: «Ay nya d'ay nya izey, ngey neeya.

⁴⁹Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

⁵⁰ Zama borey kulu kaŋ g'ay Baabo kaŋ go beena ra miila te, ngey no ga ti ay kayne alborey, d'ay waymey, d'ay nya.»

⁵⁰For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.