Zarma

Norwegian

Matthew

13

1 Hano din hane Yesu fun fuwo ra ka goro teeko me gaa.
1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,
2 Marga bambata margu a do mo. Nga bumbo furo hi fo ra ka goro. Borey marga mo go jabo gaa ga kay.
2og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.
3 A na sanni boobo salaŋ i se da misayaŋ ka ne: «Guna, dum'izey sayko fo fatta ka koy dum'izey sayyaŋ.
3Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,
4 Waato kaŋ a go sayyaŋo gaa, kala dum'ize fooyaŋ kaŋ fonda jarga. Kala curayzey kaa k'i ŋwa.
4og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
5 Afooyaŋ mo kaŋ tondi batama boŋ, nangu kaŋ sinda laabu boobo. Sahãadin-sahãadin i fun, zama laabo mana baa.
5Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;
6 Waato kaŋ wayna fatta, i kukure zama i sinda kaaji hanno, hal i koogu.
6men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
7 Afooyaŋ mo kaŋ karjiyaŋ ra, karjey mo fun ka beeri k'i koote.
7Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.
8 Afooyaŋ mo kaŋ laabu hanno ra. I te albarka mo, afo no zangu, afo waydu, afo mo waranza.
8Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.
9 Boro kaŋ gonda hanga kaŋ ga maa, a ma maa.»
9Den som har ører, han høre!
10 Talibey kaa a do k'a hã ka ne: «Ifo se no ni goono ga salaŋ i se da misayaŋ?»
10Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?
11 Kala Yesu tu ka ne i se: «Zama i n'araŋ no araŋ ma beene koytara gundey bay, amma i man'a no ngey wo se.
11Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.
12 Zama boro kulu kaŋ gonda, nga se no i ga no, a ma du iboobo mo. Amma boro kaŋ sinda, baa haŋ kaŋ go a se din, i g'a ta a gaa.
12For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
13 Woodin se no ay goono ga salaŋ i se da misayaŋ, zama gunayaŋ ra i si di, hanga maayaŋ ra mo i si maa, i si faham mo.
13Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.
14 Daahir, i boŋ no i na annabi Isaya sanno toonandi kaŋ ne: ‹Maayaŋ ra araŋ ga maa, amma araŋ si faham baa kayna. Gunayaŋ ra mo araŋ ga di, amma araŋ si fayanka baa kayna.
14Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
15 Zama dumo wo bina te tijina, i na ngey hangey sandandi, i na ngey moy daabu mo. Da manti yaadin no i ga di da ngey moy, i ga maa da ngey hangey, i ga faham mo da ngey biney, ka ye ka bare ay do hal ay m'i no baani.›
15for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
16 Albarkanteyaŋ no araŋ moy, zama i go ga di, araŋ hangey mo, zama i go ga maa.
16Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.
17 Zama cimi no ay ga ci araŋ se, annabi boobo da adilante boobo bini ngey ma di haŋ kaŋ araŋ goono ga di, amma i mana di a, i ma maa mo haŋ kaŋ araŋ goono ga maa, amma i mana maa mo.
17For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.
18 Day, araŋ ma hangan ka maa dum'izey saykwa din misa.
18Så hør da I lignelsen om såmannen:
19 Waato kaŋ boro fo maa koytara sanno, amma a mana faham d'a, Boro Laalo no ga dumaro kom k'a kaa a bina ra. Fonda jarga dum'izey nooya.
19Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.
20 Dum'izo kaŋ i say tondi batama boŋ mo, nga ga ti bora kaŋ d'a maa Irikoy sanno, a m'a ta da farhã.
20Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21 Amma a sinda kaaji nga ra, a si gay mo. Zama waati kaŋ taabi nda gurzugay tun sanno sabbay se, sahãadin-sahãadin no a ga mulay.
21men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.
22 Wo kaŋ i say karjey ra mo, nga ga ti bora kaŋ ga maa sanno, amma zamana wo karhã, da arzaka halliyaŋ, ngey no ga sanno koote, hal a ma jaŋ ka te albarka.
22Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.
23 Amma wo kaŋ i say laabu hanno ra din, nga ga ti bora kaŋ ga maa sanno, ka faham d'a, kaŋ haciika no a ga te albarka. Afo ma zangu hay, afo waydu, afo mo waranza.»
23Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.
24 A kand'i se misa fo ka ne: «I na beene koytara himandi sanda boro fo kaŋ na dum'ize hanno say nga faro ra.
24En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;
25 Amma waato kaŋ borey goono ga kani, kal a ibara kande borboto ka say alkama ra, ka dira.
25men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.
26 Saaya kaŋ dumaro tun ka koy hay, alwaato din no borbota mo bangay.
26Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.
27 Kala windikoyo bannyey kaa a do ka ne a se: ‹Iri arkuso, manti dum'ize hanno no ni say ni faro ra bo? Day, man no borboto wo binde fun?›
27Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?
28 A ne i se: ‹Ibare fo no ka woodin te.› Bannyey ne a se: ‹Ni ga ba iri ma koy k'i dagu, wala?›
28Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?
29 Amma a ne: ‹Abada! A ma si ciya, waato kaŋ araŋ goono ga borbota dagu, araŋ ma alkama mo dagu a banda.
29Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.
30 Wa fay d'ey i ma beeri care banda hala wiyaŋo waate. Wiyaŋo gaa ay ga ne wiikoy se: Araŋ ma borbota wi jina, k'i haw bokoyaŋ zama i m'i ton, amma araŋ ma alkama margu ay barmey ra.› »
30La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!
31 A kand'i se misa fo ka ne: «Beene koytara ga hima sanda mutard* ize cine no, kaŋ boro sambu ka duma nga faro ra.
31En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;
32 A go mo, haciika woone ga kayna ka bisa gurayzey kulu, amma waato kaŋ a ga beeri, kal a ma bisa tuuri ize kulu, ka te tuuri-nya, hala beene curey ga kaa ka zumbu a kambey boŋ.»
32det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.
33 A kand'i se misa fo koyne ka ne: «Beene koytara ga hima sanda dalbu* cine, kaŋ wayboro fo sambu ka daŋ hamni neesiji hinza ra ka diibi, hala dalbuwo n'a kulu kubay.»
33En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
34 Yesu na woodin yaŋ kulu ci marga se da misa. A mana hari kulu salaŋ i se kaŋ manti nda misa,
34Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,
35 zama i ma haŋ kaŋ i ci annabi meyo ra toonandi, kaŋ ne: «Ay g'ay meyo feeri da misayaŋ. Haŋ kaŋ go tugante za ndunnya sinjiyaŋ, ay g'a kaa taray.»
35forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.
36 Gaa no a na marga sallama ka furo fuwo ra. A talibey kaa a do ka ne: «Ma faro ra borbota misa feeri iri se.»
36Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!
37 A tu ka ne: «Dum'ize hanno saykwa ga ti Boro Izo,
37Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.
38 faro mo ndunnya no. Dum'ize hanna mo, koytara izey no, amma borbota Boro Laalo izey no.
38Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;
39 Ibara mo kaŋ n'i say din ya Iblisi no, wiyaŋo ga ti zamana bananta, wiikoy mo malaykey no.
39fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene.
40 Mate kaŋ cine i ga borbota margu k'a ton danji ra din, yaadin no a ga ciya zamana bananta ra.
40Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende:
41 Boro Izo ga nga malaykey donton. I ga hartayaŋ daliiley kulu nda borey kaŋ ga goy laaley te margu k'i kaa nga koytara ra.
41Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,
42 I g'i catu mo danji futa ra. Noodin no i ga hẽ ka hinjey kanji.
42og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
43 Alwaato din adilantey ga kaari sanda wayno cine ngey Baabo koytara ra. Boro kaŋ gonda hanga kaŋ ga maa, a ma maa.
43Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!
44 Beene koytara go sanda arzaka kaŋ goono ga tugu fari ra, kaŋ boro fo du, a n'a tugu koyne. A farhã sabbay se a ga koy ka hay kulu kaŋ go nga se neera, ka faro day.
44Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.
45 Hala hõ, beene koytara ga hima sanda hab'ize kaŋ goono ga lulu* hanno yaŋ ceeci.
45Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,
46 Waato kaŋ a du lulu fo kaŋ nooro ga baa gumo, a koy ka hay kulu kaŋ go a se neera k'a day.
46og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.
47 Koyne, beene koytara ga hima sanda taaru kaŋ i daŋ hari ra, ka hamisa dumi-dumi di.
47Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;
48 Saaya kaŋ a to mo, i n'a candi jabo gaa, ka ihanney suuban k'i kaa ilaaley ra, ka daŋ gumbutuyaŋ ra. Ilaaley mo i n'i furu.
48når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.
49 Yaadin cine no a ga ciya zamana bananta ra. Malaykey ga fatta ka ilaaley fay k'i kaa adilantey ra,
49Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige
50 k'i catu danji futa ra. Noodin no i ga hẽ ka hinjey kanji.
50og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
51 Araŋ faham da harey din kulu, wala?» Talibey ne a se: «Oho.»
51Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.
52 Kal a ne i se: «Woodin sabbay se: Tawretu* dondonandiko kulu kaŋ te beene koytara talibi ga hima windikoy kaŋ ga jinay taji da izeeno yaŋ kaa taray nga jisiro ra.»
52Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.
53 Waato kaŋ Yesu na misey din ban, a tun noodin.
53Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.
54 Saaya kaŋ a to nga laabo ra, a na borey dondonandi i diina marga fuwey ra, hal i dambara ka ne: «Man no boro wo du laakal woone da dabari goy wo mo?
54Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?
55 Woone, manti saca din izo no? Manti Maryama no ga ti nyaŋo mo? A nya izey mo, manti Yakuba da Yosi da Siman da Yahuda no?
55Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 A waymey mo, manti ne no ikulu go iri banda? Day, man no boro wo du hayey wo kulu?»
56Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?
57 Kal a ciya i se hartayaŋ daliili. Amma Yesu ne i se: «Annabi si jaŋ darza kala nga laabo ra da nga windo ra mo.»
57Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.
58 A mana dabari goy boobo te noodin mo, i cimbeeri-jaŋa sabbay se.
58Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.