1 Alwaato din Bonkoono Hirodus* maa Yesu baaru.
1På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
2 A ne nga zankey se: «Yohanna baptisma* teekwa no tun ka fun buukoy game ra, woodin se no dabari goyey din goono ga te a do.»
2og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
3 Zama waato Hirodus na Yohanna di k'a haw, k'a daŋ kasu Hirodiya nga kayne Filibos wando sabbay se.
3Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
4 Zama Yohanna ci a se ka ne: «A si halal* ni ma goro nd'a.»
4For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
5 Waato kaŋ Hirodus miila nga ma Yohanna wi, a humburu borey marga, zama i ne Yohanna ya annabi no.
5Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
6 Amma waato kaŋ Hirodus hayyaŋ zaaro kaa ka to, Hirodiya ize wandiyo gaan i jama bindi ra, hal a kaan Hirodus se.
6Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
7 A binde na alkawli sambu wandiya se da zeyaŋ ka ne hay kulu kaŋ a ga ŋwaaray, nga mo g'a no nd'a.
7derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
8 Amma wandiya nyaŋo n'a daŋ a ma ne: «Ni m'ay no Yohanna baptisma teekwa boŋo taasa wo ra.»
8Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
9 Bonkoono bina sara, amma za-jinda kaŋ nga te sabbay se, da yawey mo sabbay se, kal a lordi ka ne i m'a no a se.
9Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
10 A donton mo ka Yohanna boŋo kaa kaso ra.
10og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
11 I kande boŋo mo taasa ra k'a no wandiya se, wandiya mo kond'a nga nyaŋo do.
11Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
12 Yohanna talibey kaa k'a gaahamo sambu k'a fiji. Gaa no i koy ci Yesu se.
12Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
13 Waato kaŋ Yesu maa woodin, a tun noodin ka furo hi ra ka koy saaji fo ra waani. Waato kaŋ borey margey maa, i fun kwaarey ra k'a gana ce gaa.
13Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
14 Yesu fun hiyo ra ka di borey marga bambata. A bakar i se, a n'i jantekomey mo no baani.
14Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
15 Kaŋ wiciri kambo to a talibey kaa a do ka ne: «Neewo ya saaji no, zaaro alwaato bisa. Ma borey marga sallama i ma koy kwaarey ra ka ŋwaari day ngey boŋ se.»
15Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
16 Amma Yesu ne i se: «Manti tilas no i ma koy, day araŋ bumbey m'i no ŋwaari.»
16Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
17 Amma i ne a se: «Buuru ize gu da hamisa ize hinka hinne no ka bara iri se neewo.»
17De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
18 Yesu ne: «Wa kand'ey ay do neewo.»
18Men han sa: Hent dem hit til mig!
19 A na borey marga lordi ka ne i ma goro subu taya boŋ. A na buuru kunkuni guwa da hamisa hinka din sambu ka beene guna ka albarka daŋ i gaa. A na buuro ceeri-ceeri ka no talibey se, ngey mo soobay k'a zaban borey marga se.
19Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
20 Borey kulu ŋwa hal i kungu. I na patarmey kaŋ yaŋ cindi margu ka cilla kayna way cindi hinka toonandi.
20Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
21 Borey kaŋ yaŋ ŋwa mo, alborey sanda zambar gu cine no, wayborey da zankey baa si.
21Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
22 Sahãadin-sahãadin a na nga talibey tilasandi k'i daŋ jine i ma furo hi ra ka daŋandi ka koy ya-haray, hala nga ma jama sallama.
22Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
23 Kaŋ a na borey marga sallama, kal a kaaru tondi kuuko boŋ zama nga ma te adduwa nga hinne. Waato kaŋ kuba furo, a go noodin nga hinne.
23Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
24 Amma hiyo go teeko bindi ra ga taabi bondayey sabbay se, zama haw goono ga gaaba nd'a k'a tuti ka ye banda.
24Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
25 Amma cin guuru hinza ka koy guuru iddu bato ra Yesu kaa i do, a go ga dira teeko boŋ.
25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
26 Waato kaŋ a talibey di a, a goono ga dira teeko boŋ, i laakaley tun. I ne biya no. Kal i na ngey jinde sambu nda humburkumay.
26Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
27 Amma sahãadin-sahãadin Yesu salaŋ i se ka ne: «Araŋ laakaley ma kani, ay no! Wa si humburu.»
27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
28 Bitros tu ka ne a se: «Rabbi, hala day nin no, ma naŋ ay ma kaa ni do haro boŋ.»
28Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
29 Yesu ne a se: «Ma kaa!» Bitros mo zumbu ka fun hiyo ra haro boŋ, a soobay ka dira haro boŋ ka kaa Yesu do.
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
30 Amma waato kaŋ a di hawo, a humburu, kal a sintin ka miri. Gaa no a na nga jinda sambu ka ne: «Rabbi, m'ay faaba!»
30Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
31 Sahãadin-sahãadin Yesu na nga kambe salle k'a di ka ne a se: «Nin, cimbeeri kayna koyo! Ifo se no ni sikka?»
31Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
32 Waato kaŋ i furo hiyo ra, hawo kani.
32Og da de steg i båten, la vinden sig.
33 Borey kaŋ yaŋ go hiyo ra mo sombu a se ka ne: «Haciika ni ya Irikoy Ize no.»
33Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
34 Waato kaŋ i daŋandi mo, i to Janisarata laabu.
34Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
35 Saaya kaŋ cine noodin borey n'a bay, i donton laabo din kulu ra, ka kand'a se doorikomey kulu kaŋ go no.
35Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
36 I n'a ŋwaaray mo a ma yadda ngey se ngey ma baa a kwaayo me ham. Boro kulu kaŋ n'a ham mo du baani.
36og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.