1 Kala Farisi* fonda borey da asariya* dondonandiko fooyaŋ fun Urusalima* ka kaa Yesu do ka ne:
1Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
2 «Ifo se no ni talibey ga arkusey alaadey harta? Zama i si ngey kambey nyun hal i ga ŋwaari ŋwa.»
2Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
3 Amma a tu ka ne i se: «Ifo se no araŋ mo ga Irikoy lordey* harta araŋ alaadey sabbay se?
3Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
4 Zama Irikoy ne: ‹Ni ma ni baabo nda ni nya beerandi. Boro kaŋ na baaba wala nya wow mo, haciika i g'a wi.›
4For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
5 Amma araŋ ga ne: ‹Boro kulu kaŋ ga ne nga baaba wala nga nya se: Haŋ kaŋ ga hima doŋ ni ma du ay do, woodin ya sargay no,› kulu a si baabo da nyaŋo beerandi baa kayna.
5men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
6 Araŋ na Irikoy sanno ciya yaamo nooya araŋ alaadey se.
6Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
7 Araŋ wo munaficey, Isaya na annabitaray te araŋ boŋ ihanna dumi ka ne:
7I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
8 ‹Jama wo go g'ay beerandi nda ngey meyey, amma i biney ga mooru ay.
8Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
9 Day yaamo no i go ga sududu ay se. Dondonandiyaŋey kaŋ i ga te mo, borey alaadayaŋ no.› »
9men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
10 Yesu na borey marga ce nga do ka ne i se: «Araŋ ma maa ka faham mo:
10Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
11 Manti hari kaŋ ga furo me ra no ga boro ziibandi* bo. Amma wo kaŋ ga fun me ra din, nga no ga boro ziibandi.»
11Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
12 Kal a talibey kaa ka ne a se: «Ni bay kaŋ a dooru Farisi fonda borey gaa waato kaŋ i maa sanno din, wala?»
12Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
13 Amma a tu ka ne: «Tuuri-nya kulu kaŋ ay Baabo kaŋ go beene mana tilam, i g'a dagu.
13Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
14 Wa fay d'ey. Danawyaŋ no kaŋ goono ga danaw candi. Da danaw na danaw goobu candi binde, i boro hinka kulu no ga kaŋ goota folloŋ ra.»
14La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
15 Bitros tu ka ne a se: «Ma misa din feeri iri se.»
15Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
16 Yesu ne: «Hala baa araŋ mo, araŋ sinda fahamay no koyne?
16Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
17 Araŋ mana faham hala haŋ kaŋ furo me ra, teeley ra no a ga koy, a ga ye ka fun taray koyne, wala?
17Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
18 Amma hayey kaŋ yaŋ ga fun me ra, bine do no i ga fun, ngey no ga boro ziibandi.
18Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19 Zama miila laaley, da boro wiyaŋ, da zina* kulu dumi, da zaytaray, da tangari seeda, da Irikoy gaa alaasirayyaŋ, bine do no i ga fun.
19For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
20 Woodin yaŋ dumi no ga boro ziibandi. Amma i ma ŋwa da kambe kaŋ mana nyun, woodin si boro ziibandi.»
20Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21 Kala Yesu tun noodin ka koy Tir* da Zidon* laabey ra.
21Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
22 Kanaana* wayboro fo mo kaa ka fun laabey din ra haray. A kaa ka hẽ ka ne: «Ya Rabbi, Dawda izo, ma bakar ay se! Ay ize way no goono ga taabi gumo da follay.»
22Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
23 Amma Yesu mana tu a se da baa sanni fo. A talibey binde kaa k'a ŋwaaray ka ne: «M'a sallama, zama a go g'iri gana nda hẽeni.»
23Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
24 Amma Yesu tu ka ne: «I man'ay donton kala Israyla dumo feeji darantey hinne do.»
24Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
25 Amma waybora kaa ka sombu a se ka ne: «Rabbi, m'ay gaa!»
25Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
26 Amma a tu ka ne: «A mana hagu i ma zankey ŋwaaro sambu k'a catu hans'izey se.»
26Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
27 Amma waybora ne: «Oho Rabbi, amma baa hans'izey ga du zanjarmey ngey koyey waney do.»
27Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
28 Gaa no Yesu tu ka ne a se: «Waybora, ni cimbeero ga beeri. A ma ciya ni se mate kaŋ cine ni ga ba.» A ize wayo te baani mo za saaya din ra.
28Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
29 Yesu tun noodin ka kaa Galili teeko me gaa haray. A kaaru tondi boŋ ka goro noodin.
29Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
30 Borey marga bambata kaa a do. I kande simbarantey, da danawey, da beebey, da larantey, da jantekom boobo fooyaŋ ngey banda. I n'i jisi Yesu jine, a na ikulu no baani mo.
30Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
31 Hala borey marga dambara, waati kaŋ i di beebey goono ga salaŋ, larantey go ga boori gumo, simbarantey go ga dira, danawey go ga di. I na Israyla* izey Irikoyo beerandi mo.
31så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
32 Yesu na nga talibey ce nga do ka ne: «Ay goono ga bakar jama wo se, zama a to jirbi hinza sohõ kaŋ i go ay banda. I sinda haŋ kaŋ i ga ŋwa mo. Ay si ba ay m'i sallama da haray, i ma si koy ka gaze fonda boŋ.»
32Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
33 A talibey ne a se: «Day, man no iri ga du ŋwaari boobo neewo ganjo ra, hal iri ma borey marga wo cine kungandi?»
33Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
34 Yesu ne i se: «Buuru kunkuni marge no ka bara araŋ do?» I ne a se: «Iyye no, da hamisa kayna fooyaŋ.»
34Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
35 Yesu na jama lordi ka ne i ma goro ganda laabo ra.
35Da bød han folket sette sig ned på jorden,
36 A na buuru kunkuni iyya da hamisey din sambu ka saabu. Waato gaa no a n'i ceeri-ceeri ka no nga talibey se. Talibey mo soobay ka zaban borey se.
36og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
37 Kaŋ i ŋwa ka kungu, i na patarmey kaŋ cindi margu, cilla beeri toonante iyye.
37Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
38 Borey kaŋ yaŋ ŋwa mo, alboro zambar taaci no, kaŋ wayborey da zankey baa si.
38Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
39 Waato kaŋ a na marga sallama din banda, Yesu furo hi ra ka kaa Magdala laabo ra.
39Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.