1 Kaŋ Yesu zumbu ka fun tondo boŋ, borey marga bambata n'a gana.
1Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.
2 Kala jiraykooni fo kaa a do ka sombu a se ka ne: «Rabbi, da ni yadda, ni ga hin k'ay hanandi.»
2Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.
3 Yesu na nga kambe salle k'a ham ka ne: «Ay yadda. Ni ma hanan.» Sahãadin-sahãadin mo jiraytara ban a gaa.
3Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.
4 Gaa no Yesu ne a se: «Ma haggoy ni ma si ci boro kulu se. Amma ma koy ka ni boŋ cabe alfaga* se. Ma sarga kaŋ Musa lordi no mo, zama a ma te i se seeda.»
4Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
5 Waato kaŋ Yesu furo Kafarnahum, kala sooje jine funa fo kaa a do. A goono g'a ŋwaaray
5Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:
6 ka ne: «Ay jina bora, ay zanka fo kaŋ gonda yeeni goono ga kani fu, a goono ga gurzugay gumo.»
6Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.
7 Yesu ne a se: «Ay ga kaa k'a no baani.»
7Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
8 Sooje jine funa ne: «Ay jina bora, ay mana to ni ma furo ay nangora ra. Day, ma salaŋ hinne, ay zanka mo ga du baani.
8Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!
9 Zama ay mo, boro fo dabari ra no ay go, soojeyaŋ go ay bumbo dabaro ra mo. Ay ga ne woone se: ‹Koy!› -- kal a ma koy. Ay ga ne afo se: ‹Kaa!› -- kal a ma kaa. Ay ga ne ay bannya se: ‹Ma te woone!› -- kal a m'a te.»
9For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
10 Waato kaŋ Yesu maa woodin, a dambara. A ne nga banda borey se: «Haciika ay ga ci araŋ se, ay mana di cimbeeri* gaabikooni sanda woone cine, baa Israyla ra.
10Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
11 Amma ay ga ne araŋ se: boro boobo ga fun wayna funay da wayna kaŋay haray, i ga kaa ka goro Ibrahim da Isaka da Yakuba banda beene koytara ra.
11Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;
12 Amma koytara izey, i g'i catu taray kubay bi ra. Noodin no i ga hẽ ka hinjey kanji.»
12men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.
13 Yesu ne sooje jine funa se: «Ma koy ni koyyaŋ. Mate kaŋ cine ni cimandi, a ma ciya ni se wo kaŋ ni ga ba.» A zanka mo du baani saaya din ra.
13Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.
14 Waato kaŋ Yesu furo Bitros kwaara, a di a anzuray waybora goono ga kani nda konni.
14Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;
15 Yesu n'a kamba ham, konno mo n'a taŋ. Gaa no waybora tun k'a saajaw.
15og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.
16 Kaŋ wiciri kambo to, i kand'a se follaykoy boobo. Me sanni mo no a na ganjey gaaray d'a, a na jantekomey kulu no baani mo.
16Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,
17 Zama i ma sanno toonandi kaŋ i ci annabi Isaya me ra, kaŋ ne: «Nga bumbo n'iri londibuunay ta, a n'iri doorey sambu mo.»
17forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.
18 Waato kaŋ Yesu di borey marga go nga banda, a lordi ka ne i ma daŋandi ka koy ya-haray kambo gaa.
18Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.
19 Kala asariya dondonandiko fo kaa ka ne a se: «Alfa, ay ga ni gana nangu kulu kaŋ ni ga koy.»
19Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.
20 Yesu mo ne a se: «Zoŋey gonda guusuyaŋ, beene curey mo gonda fitiyaŋ, amma Boro* Izo sinda nangu kaŋ a ga nga boŋo dake.»
20Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
21 Talibey ra afo mo ne a se: «Rabbi, ma yadda ay se ay ma koy k'ay baaba fiji jina.»
21Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
22 Amma Yesu ne a se: «M'ay gana. Ma fay da buukoy i ma ngey buukoy fiji.»
22Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
23 Alwaato kaŋ a furo hiyo ra, a talibey n'a gana.
23Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.
24 Kala hari haw bambata fo tun k'i gar teeko ra, k'i daabu nda hari bondayyaŋ, amma Yesu wo goono ga jirbi.
24Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.
25 I kaa a do k'a tunandi ka ne: «Rabbi, iri faaba! Iri ga ba ka halaci!»
25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.
26 A ne i se: «Ifo se no araŋ goono ga humburu, ya araŋ cimbeeri* kayna koyey?» Gaa no a tun ka deeni hawo da teeko gaa. Kal i kulu dangay ka kay, tak!
26Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.
27 Kala borey dambara ka ne: «Day, boro woofo dumi no woone, kaŋ baa haw nda teeko goono ga maa a sanney se?»
27Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?
28 Waato kaŋ a kaa ya-haray kambo gaa Gadarancey laabo ra, kala follokom hinka kuband'a, i goono ga fun saarayey ra. I ga futu gumo, hala boro kulu si hin ka fonda din gana.
28Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.
29 Kal i na ngey jindey sambu ka ne: «Ya nin Irikoy Izo! ifo k'iri zaa da nin! Ni kaa ne nooya k'iri gurzugandi za alwaato mana to, wala?»
29Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30 Gursuna* kuru bambata fo goono ga kuru i se nangu mooro.
30Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;
31 Follayey mo na Yesu ŋwaaray ka ne: «Da ni g'iri gaaray, m'iri donton gursuney kuro din ra.»
31og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!
32 A ne i se: «Wa koy!» Waato kaŋ i fun, i kulu koy ka furo gursuney ra. Kuro kulu te nyagas ka do teeko ra, ka bu haro ra.
32Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.
33 Amma kurukoy wo zuru ka koy kwaara ra ka baaro kulu dede, da haŋ kaŋ du follokom hinka din mo.
33Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.
34 Kala kwaara kulu fun taray ka Yesu kubay. Waato kaŋ i di a mo, i n'a ŋwaaray ka ne a ma fun ngey laabo ra.
34Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.