1 Kaŋ Yesu ye ka furo hiyo ra, a daŋandi ka kaa nga kwaara ra.
1Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.
2 Kal i kand'a se boro fo kaŋ yeeni na dabey wi, kaŋ go ga kani daari boŋ. Waato kaŋ Yesu di i cimbeero*, a ne yeenikoono se: «Ay izo, ni bina ma kaan. Ay na ni zunubey yaafa ni se.»
2Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.
3 Kala asariya dondonandiko fooyaŋ ne ngey biney ra: «Boro wo goono ga Irikoy kayna.»
3Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.
4 Yesu kaŋ g'i miiley bay, ne: «Ifo se no araŋ goono ga hari laaley wo miila araŋ biney ra?
4Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?
5 Zama woofo no ga faala, ay ma ne: ‹Ay na ni zunubey yaafa ni se?› wala ay ma ne: ‹Tun ka dira?›
5For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
6 Amma zama araŋ ma bay kaŋ Boro Izo gonda dabari ndunnya ra nga ma zunubey yaafa,» (gaa no a ne yeenikoono se): «Ma tun ka ni daarijo sambu ka koy fu.»
6Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
7 A tun mo ka koy fu.
7Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.
8 Amma waato kaŋ borey marga di a, i humburu. I na Irikoy beerandi, nga kaŋ na hina din cine no Adam-izey se.
8Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.
9 Waato kaŋ Yesu goono ga bisa noodin, kal a di boro fo kaŋ goono ga goro jangal taayaŋ fuwo ra. A maa ga ti Matta. Yesu ne a se: «M'ay gana.» A tun mo k'a gana.
9Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
10 Waato kaŋ Yesu go a fuwo ra ga ŋwa, kala jangal taako da zunubikooni boobo kaa ka goro Yesu nda nga talibey banda.
10Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.
11 Waato kaŋ Farisi* fonda borey di woodin binde, i ne a talibey se: «Ifo se no araŋ jina bora, da jangal taakoy, da zunubikooney goono ga ŋwa care banda?»
11Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?
12 Amma waato kaŋ Yesu maa, a ne: «Baanikooney si laami nda safarikoy, kala day doorikomey.
12Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.
13 Kal araŋ ma woone feerijo bay jina: ‹Ay wo, suuji no ay ga ba, manti sargay bo.› Zama manti adilantey ceeyaŋ se no ay kaa bo, amma zunubikooney se.»
13Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
14 Kala Yohanna talibey kaa Yesu do ka ne a se: «Ifo se no iri nda Farisi fonda borey ga mehaw*, amma ni talibey ya si mehaw?»
14Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?
15 Yesu mo ne i se: «Day, hiijay batu borey ga te bine saray za arhiijo go i banda no? Amma jirbiyaŋ ga kaa kaŋ i ga arhiijo kaa i game ra. Waato din gaa no i ga mehaw.
15Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
16 Amma boro kulu si zu taji daŋ kwaay zeeno gaa ka laafi, zama itajo ga izeena tooru hala kortimo ma ye ka jaase ijina.
16Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.
17 Reyzin* hari taji mo, boro kulu s'a daŋ humbur zeeno yaŋ ra, zama yaadin gaa humburey no ga bagu, reyzin hari ma mun, humburey mo ma halaci. Amma i ga reyzin hari taji daŋ humbur taji yaŋ ra, i boro hinka kulu ga hallasi care banda.»
17Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.
18 A goono ga woodin yaŋ ci i se, kala marga jine boro fo kaa ka sombu a se ka ne: «Ay ize wandiya no ka bu sohõ, amma da ni kaa ka ni kambe dake a boŋ, kulu a ga tun.»
18Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.
19 Kala Yesu da nga talibey tun care banda ka bora din gana.
19Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.
20 Wayboro fo mo go no kaŋ te jiiri way cindi hinka kuri goono ga dooru a se. A kaa Yesu se banda k'a kwaayo me bazayey ham.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;
21 Zama a ne nga bina ra: «Baa ay du k'a kwaayo ham, kulu ay ga du baani.»
21for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.
22 Yesu zagu ka di a, ka ne: «Ay ize wayo, ni bine ma kaan. Ni cimbeero* no ka ni no baani.» Sahãadin wayboro te baani.
22Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.
23 Saaya kaŋ cine Yesu furo marga jine bora windo ra, a di seese karey da jama kulu goono ga kosongu.
23Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:
24 Kal a ne: «Wa gana, zama wandiya mana bu bo, day jirbi gaa n'a go.» I binde dond'a k'a haaru.
24Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.
25 Amma waato kaŋ a na jama kulu kaa taray, a furo ka wandiya kamba di, wandiya mo tun.
25Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.
26 Baaro wo binde koy nangu kulu laabo din ra.
26Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.
27 Kaŋ Yesu goono ga bisa noodin, kala danaw hinka n'a gana. I goono ga jinde sambu ka ne: «Ya Dawda izo, ma bakar iri se!»
27Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!
28 Waato kaŋ a furo fuwo ra, kala danawey din kaa a do. Yesu ne i se: «Araŋ ga cimandi ay gonda hina kaŋ ga woodin te?» I ne a se: «Oho, ya Rabbi.»
28Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!
29 Gaa no a n'i moy ham ka ne: «A ma ciya araŋ se araŋ cimbeero* hino me.»
29Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!
30 I moy fiti. Amma Yesu n'i kaseeti gumo ka ne: «Boro kulu ma si maa baaro wo.»
30Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!
31 Amma waati kaŋ i fatta, i soobay ka baaro kar ka say laabo kulu ra.
31Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.
32 I go ga fatta ya-cine day, kal i kand'a se beebe follokom fo.
32Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.
33 Waato kaŋ Yesu na folla gaaray, beebetara mo ban. Bora salaŋ. Borey marga mo dambara, hal i ne: «I mana di woone dumi baa ce fo Israyla ra, abada.»
33Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.
34 Amma Farisi* fonda borey ne: «Hay! Follayey koyo hino no a goono ga follayey gaaray d'a.»
34Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
35 Yesu binde windi kwaarey da kawyey kulu ra ka dondonandi i diina marga fuwey ra. A goono ga Irikoy koytara baaru hanna waazu. A goono ga doori dumi kulu kaa, a ma baani-jaŋay kulu no baani.
35Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.
36 Amma waato kaŋ a di borey margey, a bina bakar i se, zama i go ga taabi, i go furante sanda feejiyaŋ kaŋ sinda kuruko.
36Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.
37 Gaa no a ne nga talibey se: «Haciika faro wiyaŋo ga baa, amma goy-teerey si baa.
37Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;
38 Woodin se binde araŋ ma ŋwaaray wiikwa gaa, a ma goy-teeriyaŋ donton nga faro wiyaŋo se.»
38bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!