¹ Kaari ngey kaŋ ga zamba dabarey kunsum, I ga laala soola mo ngey daarey boŋ. Da susuba to mo, i g'a te, Zama a go i kambey hino ra.

¹Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.

² I ga fariyaŋ bini, i g'i kom, Da windiyaŋ mo, hal i m'i ta. I ga boro nda nga windo kom, Oho, hala boro nda nga tubo.

²De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd.

³ Woodin yaŋ sabbay se no, yaa no Rabbi ci: A go, ay mo, ay ga masiiba soola almayaalo wo boŋ. Araŋ si hin mo k'araŋ boŋ kaa tibi. Araŋ si du ka dira ka boŋ jare beene koyne, Za kaŋ zamana woone ga ciya ilaalo.

³Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid.

⁴ Zaari woodin ra i ga misa te araŋ boŋ. I ma hẽ da hẽeni kaŋ ga bakarandi, i ma ne: «Iri halaci parkatak!» A n'ay borey baa barmay, Guna mate kaŋ a n'a sambu nd'a ay do. A n'iri farey wo fay ka zaban turantey se.

⁴På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne* deler han ut våre jorder. / {* d.e. hedninger.}

⁵ Woodin se no ni ga jaŋ boro kaŋ ga korfo candi nga baa neesiyaŋ sabbay se Rabbi jama ra.

⁵Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd* i Herrens menighet. / {* tilmåler dig en jordlodd.}

⁶ I go ga ne: «Wa fay da annabitaray woodin dumi. Wa si annabitaray sanni woodin yaŋ dumi te, Boro kulu si iri kaynandi ya-cine.»

⁶Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord*. / {* de sanne profeter, sier de mektige undertrykkere, må ikke preke om ulykke; deres tale er bare en endeløs rekke av skjellsord.}

⁷ Ya nin, Yakuba kunda, i go ga woone ci, wala? Rabbi Biya to nga suuro me no? A goyo nooya, wala? Wala ay sanney mana te nafa fo no boro kaŋ goono ga dira cimi ra se?

⁷Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig?

⁸ Amma jirbey wo ay borey tun sanda day ibareyaŋ. Borey kaŋ go ga bisa baani samay, Ngey kaŋ go ga fun wongu do. Araŋ ga kwaay beeri kaa i kwaay-ize boŋ.

⁸Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen.

⁹ Araŋ n'ay jama wayborey jindaw ka kaa ngey windi kaaney ra. Araŋ goono g'ay darza kom i ize kayney gaa hal abada.

⁹Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.

¹⁰ Wa tun ka dira ne, Zama neewo manti araŋ fulanzamyaŋ do no bo. Hananyaŋ-jaŋay kaŋ ga halacandi sabbay se no, Halaciyaŋ korno ga te.

¹⁰Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse.

¹¹ Hala day tangarikom na nga tangari dumbu ka ne: «Ay ga duvan* da baji yulwa annabitaray te ni se» -- to, bora din no ga ti dumo wo se annabi*.

¹¹Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk.

¹² Daahir, kal ay m'araŋ kulu margu, Ya nin Yakuba. Daahir ay ga Israyla dumo kaŋ cindi margu. Ay g'i margu care ra sanda kali ra feejiyaŋ, Sanda kuru kaŋ go nga kuray nango bindo ra. Kosongu beeri ga te jama marga baayaŋ sabbay se.

¹²Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.

¹³ Kurukwa ga kali meyo bagu ka fatta i jine, Almaney ga kali meyo bagu ka tonton, i ga fatta a ra mo. I koyo ga bisa ka furo i jine, Rabbi no ga ti i boŋo.

¹³Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.