¹ Kal ay ne: «Ay g'araŋ ŋwaaray no, wa maa, Ya araŋ, Yakuba jine borey, Ya araŋ, Israyla kunda maykoy. Manti araŋ no ga hima ka cimi ciiti bay bo?

¹Og jeg sa: Hør, I Jakobs høvdinger og I dommere for Israels hus! Er det ikke eders sak å vite hvad rett er?

² Araŋ kaŋ go ga wangu ihanno ka ba ilaalo, Araŋ kaŋ go g'i gaa-kuuro foobu ka kaa i gaa, K'i hamo mo kaa i biriyey gaa.

²I som hater det gode og elsker det onde, I som flår huden av dem og kjøttet av deres ben,

³ Araŋ kaŋ g'ay borey ham ŋwa, Araŋ kaŋ go g'i gaa-kuuro fooru ka kaa i gaa, Araŋ kaŋ go g'i biriyey ceeri-ceeri. Oho, araŋ goono g'i dumbu-dumbu, Danga day kusu ra daŋyaŋ se, Sanda ham kaŋ go hinayaŋ kusu ra.

³I som eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og breder dem ut likesom i en gryte og som kjøtt i en panne.

⁴ Saaya din no jine borey ga jinde tunandi Rabbi gaa, Amma a si tu i se. Oho, alwaati din a ga nga moyduma tugu i se zama i na zunubi te ngey goyey ra.»

⁴Da* skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem; han skal skjule sitt åsyn for dem på den tid for deres onde gjerningers skyld! / {* MIK 2, 3.}

⁵ Annabey kaŋ n'ay borey kambandi, D'i du haŋ kaŋ ga kaama nda ngey hinjey, I ga jinde sambu ka ne: «Baani!» Amma boro kulu kaŋ mana i no ngey me ŋwaaro, Kal i ma wongu soola a se. Yaadin no Rabbi ci i boŋ.

⁵Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk vill, som roper når de har noget å tygge med sine tenner: Fred! Men mot den som intet gir dem i deres munn, roper de ut en hellig krig.

⁶ Woodin sabbay se no cin ga to araŋ gaa, Araŋ si du bangandiyaŋ koyne. A ga ciya kubay araŋ se, hal araŋ si di gunayaŋ ra. Wayna ga kaŋ annabey gaa, Zaari mo ga ciya ibi tik! i se.

⁶Derfor skal det bli natt for eder uten syner, og mørke uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen bli sort over dem.

⁷ Bangandi duukoy, haawi g'i di. Gunakoy mo, i boŋ ga haw. Oho, i kulu ga ngey meyey daabu, Zama tuyaŋ si no kaŋ ga fun Irikoy do.

⁷Seerne skal skamme sig, og spåmennene blues; de skal tilhylle skjegget* alle sammen; for det kommer intet svar fra Gud. / {* 3MO 13, 45.}

⁸ Amma ay wo, Rabbi Biya do ay go toonante da hina, Da ciiti, da gaabi mo, kaŋ ga naŋ ay ma Yakuba murteyaŋo cabe a se, Ya Israyla zunubo mo cab'a se.

⁸Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vidne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.

⁹ Sohõ ay g'araŋ ŋwaaray, wa maa woone, Ya araŋ, Yakuba kunda jine borey, Ya araŋ, Israyla kunda maykoy, Araŋ kaŋ ga cimi ciiti fanta, Araŋ kaŋ ga hay kulu kaŋ ga kay siirandi.

⁹Hør dette, I høvdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gjør det kroket alt det som er bent,

¹⁰ Araŋ kaŋ goono ga Sihiyona cina nda kuri, Urusalima mo da taali beeri.

¹⁰I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!

¹¹ A arkusey goono ga ciiti te me-daabu tayaŋ sabbay se, A alfagey ga dondonandi sufuray nooru se, A annabey mo ga gunayaŋ te nooru sabbay se. Kulu nda yaadin kal i ma jeeri Rabbi gaa, i ma ne: «Manti Rabbi go iri game ra bo? Masiiba kulu si du iri!»

¹¹Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblandt oss? Det kommer ingen ulykke over oss.

¹² Woodin se no, sanda araŋ goyey sabbay se nooya, I ga Sihiyona far sanda fari bata guyaŋ cine, Urusalima mo ga ciya kurmu sanda laabu guyaŋ cine. Rabbi windo tondo mo ga hima tuuri zugey ra tudey boŋ sududuyaŋ nangu cine.

¹²Derfor skal for eders skyld Sion pløies som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger, og tempelberget til skogbakker.