¹ Zijiyaŋ dooni no. Dawda wane no. Israyla ma ne: «Da manti kaŋ Rabbi go iri do haray,

¹En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

² Da manti kaŋ Rabbi go iri do haray waato kaŋ cine borey tun iri gaa,

²hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

³ Doŋ i n'iri gon da fundi, Waato kaŋ cine i futa koroŋ iri gaa.

³da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

⁴ Doŋ haro n'iri yoole, Gooru ma gana iri fundey boŋ mo.

⁴da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

⁵ Doŋ harey kaŋ ga futu ga gana iri fundey boŋ.»

⁵da var de gått over vår sjel de stolte vann.

⁶ Iri ma Rabbi sifa, Nga kaŋ mana iri nooyandi i hinjey se i m'iri ŋwa.

⁶Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

⁷ Iri fundey koma sanda curo kaŋ du ka fun kol'izeyaŋ hirrimi ra. Hirrimo pati, iri mo du ka koma.

⁷Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

⁸ Iri gaakasinay go Rabbi maa do haray, Nga kaŋ na beene nda ganda te.

⁸Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.