1 Zijiyaŋ dooni no. «Sorro marge no i n'ay taabandi za ay zankatara waate!» Israyla ma ci ka ne:
1En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 «Sorro marge no i n'ay taabandi za ay zankatara waate. Kulu nda yaadin i mana te ay boŋ zaama.
2meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 Alfarey na ngey farmi guwey te ay banda daaro ra, I na ngey bata guwey kuukandi mo.»
3Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 Rabbi ya adilitaraykoy no, A na laalakoyey korfey pati.
4Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 Borey kulu kaŋ yaŋ si ba Sihiyona ma haaw, I ma bare ka ye banda.
5De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 I ma ciya sanda fu boŋ subu kaŋ ga lakaw za a mana beeri.
6de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 Subu wiiko si du ka nga kambe toonandi nd'a, Sanku fa boko hawko m'a ganday.
7Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Bisako mo si ne: «Rabbi albarka ma goro araŋ boŋ, Iri ga albarka gaara araŋ se Rabbi maa ra.»
8Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!