¹ Doonkoy jine bora se. Dawda wane no. Saamo ga ne nga bina ra: «Irikoy si no.» I fumbu, i na fanta goyyaŋ te. Goy hanno teeko si no, baa afo.

¹Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

² Rabbi go hala beene, a na Adam-izey guna ganda, Nga ma di hala fahamante go no kaŋ ga Irikoy ceeci.

²Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

³ I kulu kamba, i fumbu care banda. Goy hanno teeko si no; baa afolloŋ si no.

³De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

⁴ Laala goy-teekoy wo sinda bayray no? Ngey kaŋ yaŋ g'ay borey ŋwa sanda mate kaŋ cine i ga buuru ŋwa, I si Rabbi ce mo.

⁴Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

⁵ Noodin no humburkumay boobo n'i di, Zama Irikoy go adilantey dumey banda.

⁵Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

⁶ Araŋ na taabante saaware haawandi, Day Rabbi no ga ciya a se tuguyaŋ do.

⁶Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

⁷ Doŋ day Israyla* faaba ma fun Sihiyona ra! Alwaati kaŋ Rabbi ga ye ka kande nga borey i ma fun tamtaray, Yakuba ga farhã, Israyla ga te bine kaani.

⁷O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.