¹ Dawda wane no. Wa Rabbi ay tondi daaro sifa, Nga kaŋ g'ay kambey dondonandi wongu, Ay kambayzey mo tangami.

¹Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

² Ay baakasinay suujo nd'ay wongu fu gaabikoono mo no koyne, Ay cinari kuuko nd'ay Faabakwa mo no, Ay korayo no, ay deyaŋ haro mo no, Nga kaŋ g'ay borey daŋ ay dabaro cire no.

²min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

³ Ya Rabbi, ifo no Adam-ize kaŋ ni ga laakal d'a binde? Boro ize mo, ifo no hala ni ma fongu a gaa?

³Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

⁴ Adam-ize ga hima sanda fulanzamay funsuyaŋ hinne, A jirbey mo ga hima sanda bi kaŋ goono ga bisa.

⁴Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

⁵ Ya Rabbi, ma ni beeney gungumandi ka zumbu, Ma tondi kuukey ham, kal i ma te dullu.

⁵Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

⁶ Ma nyalawyaŋ catu ka borey say-say, Ma ni hangawey taŋ hal i boŋ ma haw.

⁶La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.}

⁷ Ma ni kambe salle a ma fun beene, M'ay faaba, m'ay soolam ka kaa hari bambatey ra. M'ay faaba yawey kambe ra,

⁷Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

⁸ Ngey kaŋ yaŋ meyey ga sanni yaamo yaŋ te, I kambe ŋwaarey ya tangari kambe ŋwaari yaŋ no.

⁸de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

⁹ Ya Irikoy, ay ga baytu taji te ni se. Moolo hamni waykoy boŋ no ay ga sifaw baytuyaŋ te ni se.

⁹Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

¹⁰ Nin no ga bonkooney no faaba. Ni ga ni tamo Dawda faaba k'a kaa takuba laala me ra.

¹⁰du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

¹¹ M'ay faaba k'ay soolam ka kaa yawey kambe ra, Kaŋ yaŋ meyey ga sanni yaamo te. I kambe ŋwaarey ya tangari kambe ŋwaari yaŋ no.

¹¹Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

¹² Iri ize arey ma ciya sanda tilamyaŋ kaŋ beeri za i zankatara ra, Iri ize wayey mo ma hima faada cinari lokota gaa tondi jabante yaŋ.

¹²forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

¹³ Iri barmey ma to da nafa kulu dumi, Iri feejey mo ma hay-ka-hay zambarey da dubal-dubal iri kuray nangey ra.

¹³forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

¹⁴ Iri hawey ma hay-ka-hay, Gunde hasaraw si, mursay si, Bine saray kosongu mo ma si te iri kwaara fondey ra.

¹⁴at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

¹⁵ Bine kaani koy yaŋ no borey kaŋ gonda goray woodin dumi. Oho, bine kaani koy yaŋ no borey kaŋ Rabbi no ga ti i Irikoyo.

¹⁵Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.