1 Dawda wane no. Ya Rabbi, ma gurjay da borey kaŋ yaŋ ga gurjay da ay. Ma wongu nda ngey kaŋ yaŋ ga wongu ay.
1Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Ma sambu koray kayna nda koray beeri, Ma te garbas ay gaakasinay sabbay se,
2Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Ma yaaji da allag sambu beene, K'ay fundo kankamkoy fonda kosaray. Ma ne ay fundo se: «Ay no ga ti ni faaba.»
3Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Ngey kaŋ goono g'ay fundo ceeci ma kayna haŋ, I ma haaw mo. Borey kaŋ yaŋ g'ay ceeci hasaraw se mo ma bare, I boŋ ma haw.
4La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 I ma ciya sanda du kaŋ go haw jine, Rabbi malayka goono g'i gaaray.
5La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 I fonda ma te kubay, a ma te tansi mo, Rabbi malayka goono g'i gaarayyaŋo kankamandi.
6La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 Zama i na ngey asuuta tugu guusu ra ay se sabaabu kulu si, I na guusu fansi ay fundo se sabaabu kulu si.
7For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav* for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. / {* d.e. med garn dekket grav.}
8 Halaciyaŋ ma kaŋ i boŋ jirsiyaŋ ra. Asuuta kaŋ i tugu din m'i cey di. Halaciyaŋo kaŋ i soola din, i ma kaŋ a ra.
8La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 Ay fundo mo ga farhã Rabbi ra, A ga farhã gumo a faaba ra.
9Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 Ay biriyey kulu ga ne: «Ya Rabbi, may no ga hima nin kaŋ ga taabante faaba boro kaŋ bis'a gaabi kambe ra?» Oho, taabante da laamikoy, A g'i faaba ngey komkoy kambe ra.
10alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Ay zaari sambukoy tun ka tangari seeda te. I goono g'ay hã da haŋ kaŋ ay si bay.
11Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 I goono ga laala bana ay se booriyaŋ nangu ra, K'ay fundo hasara.
12De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 Amma ay wo, waati kaŋ i goono ga zaŋay, Ay bankaarayey ya zaara-zaarayaŋ no. Ay n'ay fundo kaynandi nda mehaw, Ay soobay ka adduwa te mo ay bina ra.
13Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm*. / {* d.e. jeg bad med hodet bøid mot mitt bryst.}
14 Alhaalo kaŋ ay cabe, sanda day ay coro no, Wala mo ay nya-ize. Ay sooli, ay goono ga bu hẽeni te, Sanda boro kaŋ goono ga nga nya bu baray te.
14Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 Amma ngey wo, waati kaŋ ay simbar, Kal i soobay ka farhã, i margu mo. Karkoy kulu margu ay gaa, ay sinda baaru mo. I soobay k'ay tooru-tooru, i mana naŋ.
15Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. / {* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.}
16 Sanda borey kaŋ yaŋ si Irikoy gana, Kaŋ ga hahaaray ngey batey ra, Yaadin cine no i na ngey hinjey kaama ay gaa.
16Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Ya ay Koyo, waatifo no ni ga gunayaŋ hinne naŋ? M'ay fundo faaba ka kaa i halacandiyaŋo ra! M'ay fundi follonka mo faaba muusu beerey gaa!
17Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 Ay ga ni saabu marga bambata ra, Ay ga ni sifa mo jama gaabikooni ra.
18Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Borey kaŋ yaŋ ga wangu ay yaamo-yaamo ma si farhã ay boŋ. Borey kaŋ yaŋ ga konna ay sabaabu kulu si ma si du ka baa mo kar.
19La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 Zama i mana baani sanni te bo, Amma i goono ga zamba sanniyaŋ soola ka dake bine-baani-koyey boŋ laabo ra.
20For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Daahir i na ngey meyey feeri gumo. I ne: «Ahãa, ahãa, iri moy di a!»
21Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Ya Rabbi, ni di woodin. Ma si dangay. Ya ay Koyo, ma si mooru ay.
22Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Ya ay Irikoyo, ay Koy Beero, ma tun ka kay, Ma mo hay ay cimo d'ay sanno gaa.
23Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Ya Rabbi ay Irikoyo, Ma ciiti ay se ni adilitara boŋ. I ma si du ka farhã ay boŋ.
24Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 I ma si ne ngey biney ra: «Ahãa, yaawo no iri ga ba!» I ma si ne: «Iri n'a gon sukutum.»
25La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Ngey kaŋ yaŋ ga farhã d'ay hasarawo ma haaw, I ma butugu care banda. Borey kaŋ yaŋ ga ngey boŋ beerandi ay boŋ, Haawi nda kayna m'i daabu.
26La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Amma borey kaŋ yaŋ ga maa ay cimo kaani ma cilili bine kaani sabbay se, i ma farhã mo. Duumi i ma soobay ka ne: «Rabbi ma beeri, Nga kaŋ ga maa nga tamo albarka kaani.»
27La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 Ay deena mo ga ni adilitara sanni te. Zaari me-a-me a ga ni sifa mo.
28Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.