1 Dawda wane no waato kaŋ a na nga boŋ himandi follokom Abimelek jine, nga mo n'a gaaray, hal a dira.
1Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
2 Ay ga Rabbi sifa alwaati kulu, A saabuyaŋo mo ga goro ay me ra duumi.
2Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
3 Ay fundo ga fooma nda Rabbi. Boro kaŋ sinda boŋbeeray ga maa, a ga farhã mo.
3Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
4 Wa Rabbi beerandi ay banda, Iri m'a maa beerandi gumo mo care banda.
4Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
5 Ay na Rabbi ŋwaaray, a tu ay se mo. A n'ay soolam mo ka kaa ay humburkuma kulu ra.
5Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
6 I guna a do haray, i kaari, I moydumey mo, haawi s'i di abada.
6De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
7 Taabante woone hẽ, Rabbi maa a se mo, A n'a faaba k'a kaa nga taabey kulu ra.
7Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
8 Rabbi malayka ga gata sinji borey kaŋ yaŋ ga humbur'a windanta, a g'i faaba mo.
8Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
9 Wa taba ka maa kaŋ Rabbi ya gomnikoy no. Albarkante no boro kaŋ ga de a gaa.
9Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
10 Ya araŋ a hanantey, wa humburu Rabbi. Zama jaŋay si no borey kaŋ yaŋ ga humbur'a se.
10Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
11 Muusu beeri izey ga jaŋ, i ga maa haray mo, Amma borey kaŋ yaŋ ga Rabbi ceeci si jaŋ hari hanno kulu.
11De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
12 Ya araŋ zankey, wa kaa, wa hanga jeeri ay se, Ay g'araŋ dondonandi Rabbi humburkumay.
12Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
13 May no boro kaŋ ga ba fundi, Kaŋ ga ba nga ma di jirbi hanney?
13Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
14 To! Kal ni ma ni deena gaay laala ciyaŋ gaa, Ni meyo mo ma si gulinci salaŋ.
14Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
15 Ma fay da goy laalo ka ihanno te, Ma laakal kanay ceeci k'a gana mo.
15Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
16 Rabbi moy go adilantey gaa, A hangey mo go feerante i hẽeney se.
16Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
17 Rabbi moyduma ga bare ka gaaba da goy laalo teekoy, Zama nga m'i fonguyaŋ tuusu ndunnya boŋ.
17Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
18 Adilantey ga hẽ, Rabbi ga maa, A g'i soolam ka kaa i taabey kulu ra mo.
18Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
19 Rabbi ga maan bine-saray-koyey, A ga borey kaŋ yaŋ gonda bine suugay faaba.
19Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
20 Adilante masiibey wo iboobo no, Day Rabbi g'a soolam ka kaa i kulu ra.
20Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
21 A ga haggoy d'a biriyey kulu, I ra baa afolloŋ si ceeri.
21Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
22 Laala ga boro laaley wi, Borey kaŋ yaŋ ga konna adilantey mo, ciiti g'i zeeri.
22Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
23 Rabbi ga nga tamey fundey fansa. Borey kaŋ yaŋ ga de a gaa mo, Ciiti si baa afolloŋ zeeri i ra.
23Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.