¹ Doonkoy jine bora se. Kora izey baytu fo no.

¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

² Ya araŋ ndunnya dumey kulu, wa maa woone wo. Ya araŋ ndunnya gorokoy kulu, --

²Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

³ Boro kayney da boro beerey, Da arzakantey da talkey, wa hanga jeeri care banda:

³både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

⁴ Ay meyo ga laakal _sanniyaŋ|_ ci, Ay bina fintalyaŋ mo ga ciya fahamay wane.

⁴Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

⁵ Ay g'ay hangey jeeri yaasay se, Ay g'ay misa mo feeri da moolo beeri karyaŋ.

⁵Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

⁶ Ifo se no humburkumay g'ay di masiiba jirbey ra, Saaya kaŋ ay ibarey laala go g'ay windi?

⁶Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

⁷ Sanda borey kaŋ yaŋ ga de ngey arzakey gaa, Ngey kaŋ yaŋ ga fooma ngey duure baayaŋ sabbay se.

⁷de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

⁸ I ra sinda boro kaŋ ga hin ka nga nya-ize fansa nda mate kulu kaŋ cine no, Wala a ma fansayaŋ hari no Irikoy se a se.

⁸En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

⁹ Zama i fundey fansayaŋ hari ga caada, Kala a m'a naŋ hinne hal abada,

⁹- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

¹⁰ Kaŋ ga naŋ a ma funa duumi, hal a ma si fumbu.

¹⁰så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

¹¹ Zama a go ga di laakalkooney go ga bu, Saamo nda alman alhaalikoy go ga halaci care banda, I ma ngey arzakey naŋ boro fooyaŋ se.

¹¹Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

¹² I tammahãyaŋ gaa, Ngey windey wo ga tondo no hal abada, Ngey nangorayey mo hala zamaney kulu me. I ga ngey bumbey maayey daŋ ngey laabey gaa.

¹²Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

¹³ Amma boro nda nga darza kulu si duumi bo, A ga hima day danga almaney kaŋ ga halaci.

¹³Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

¹⁴ Saamey fonda nooya, Ngey d'i banda borey kaŋ yaŋ ga maa i sanney kaani. (Wa dangay)

¹⁴Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

¹⁵ I na i waadu Alaahara se sanda feeji kuru cine. Buuyaŋ no g'i boy. Adilantey g'i may susubay. I gaakuro mo ga ciya Alaahara se ŋwaari. I ga daray ngey windey se nangu mooro.

¹⁵Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

¹⁶ Amma Irikoy g'ay fundo fansa ka kaa Alaahara hino ra, Zama a g'ay sambu. (Wa dangay)

¹⁶Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

¹⁷ Ma si humburu waati kaŋ i na boro fo arzakandi, Alwaati kaŋ a windo darza tonton.

¹⁷Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

¹⁸ Zama d'a bu, a si konda hay kulu, A darza mo s'a gana ka koy ganda.

¹⁸For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

¹⁹ Baa kaŋ ni ga ni boŋ saabu duumi ni baafuna ra, Borey ga ni sifa mo waati kaŋ ni goono ga boriyandi ni boŋ se,

¹⁹Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

²⁰ Kulu nda yaadin ni ga koy ni kaayey waddey do, kaŋ yaŋ si ye ka di kaari koyne hal abada.

²⁰så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

²¹ Boro kaŋ gonda beeray, a sinda mo fahamay, A ga hima sanda almaney kaŋ ga halaci.

²¹Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.