¹ Doonkoy jine bora se. I m'a doon da moolo beeri karyaŋ. Dawda baytu fo no.

¹Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

² Ya Irikoy, ma hanga jeeri ay adduwa se, Ma si tugu ay ŋwaara se.

²Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

³ Ma laakal ye ay gaa ka tu ay se mo. Ay bina go ga koy-da-ye te ay dooro ra. Ay go ga duray

³Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

⁴ ibare jinde sabbay se, da boro laaley kankamo sabbay se, Zama i go ga laala taŋ ay boŋ, Futay mo no i go g'ay kuta nd'a.

⁴for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

⁵ Ay bina go ga maa foyrayyaŋ gumo ay ra, Buuyaŋ humburkumay beerey kaa ay gaa.

⁵Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

⁶ Humburkumay da gaa-jijiriyaŋ kaa ay gaa jirsi boŋ, Zici dumbay n'ay yoole mo.

⁶Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

⁷ Hal ay ne: «Hala day ay gonda koloŋay fata cine, Doŋ kala ay ma deesi, ya koy nangu fo ka fulanzam.

⁷Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

⁸ Doŋ kala ya koy nangu mooro fo ka zumbu saajo ra. (Wa dangay)

⁸Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

⁹ Ay ma cahã ka koy ay tuguyaŋ nango do, ay ma koru hari nda haw bambata se.»

⁹Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

¹⁰ Ya ay Koyo, m'i halaci, m'i deeney fay, Zama ay di toonye nda kusuuma gallo ra.

¹⁰Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

¹¹ Cin da zaari i goono g'a casu ka bar-bare a birni cinaro boŋ. Taabi nda izefututaray go a bindo ra.

¹¹Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

¹² Halaciyaŋ go no a bindo ra, Kankami nda gulinci si fay d'a batamey.

¹²Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

¹³ Zama manti ibare no k'ay wow bo. Da yaadin no, doŋ ay ga hin suuru. Manti mo konnako no ka nga boŋ beerandi ay gaa, Doŋ ay ga tugu a se.

¹³For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

¹⁴ Amma nin no, boro ay wadde, Ay coro no, ay naanay bora.

¹⁴men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

¹⁵ Waato iri ga saaware kaano te care se, Irikoy windo ra mo iri ga bar-bare jama banda.

¹⁵vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

¹⁶ Buuyaŋ ma kaa i gaa jirsi boŋ, I ma koy Alaahara nda ngey fundey, Zama laala go i nangorayey ra d'i bindo ra mo.

¹⁶Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

¹⁷ Ay wo, Irikoy gaa no ay ga hẽ, Rabbi g'ay faaba mo.

¹⁷Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

¹⁸ Wiciri kambu nda susuba nda zaari bindi, Ay ga guunu-guunu, ay ma duray. A ga maa ay jinda mo.

¹⁸Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

¹⁹ Laakal kanay no a g'ay fundo fansa nd'a wongu kaŋ tun ay se ra. Zama borey kaŋ yaŋ goono ga gaaba nd'ay ga baa.

¹⁹Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

²⁰ Irikoy kaŋ za doŋ tondoyaŋ koy no ga maa, (Wa dangay) A g'i taabandi mo, ngey kaŋ si barmay, Kaŋ yaŋ si humburu Irikoy.

²⁰Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}

²¹ Boro laalo na nga kamba salle ka gaaba nda borey kaŋ yaŋ gonda amaana nd'a, A na nga sappa tunandi mo.

²¹Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

²² A meyo ga yuttu nda haw ji, amma a bina ra, kala wongu. A sanney bisa ji baanyaŋ, Kulu nda yaadin takuba foobanteyaŋ no.

²²Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

²³ Ma ni tiŋa gusam Rabbi boŋ, nga mo ga ni gaay. Abada, a si yadda adilantey ma zinji.

²³Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

²⁴ Amma borey kaŋ gonda himma boro wiyaŋ gaa, I ga gulinci mo, Nin, ya Irikoy, ni g'i zeeri halaciyaŋ guuso ra. I si to ngey jirbey farsi bindo bo. Day ay wo, ay ga de ni gaa.

²⁴Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.