1 Ay di malayka gaabikooni fo mo kaŋ goono ga zumbu ka fun beena ra. A goono ga daabu nda buru nga gaa. Sajeera mo go a boŋo gaa, a moyduma ga hima wayno cine, a cey mo ga hima danji sariyaŋ.
1Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter;
2 A kamba ra mo a gonda tira kunkunante kayna fo kaŋ go feerante. A na nga kambe ŋwaari ca sinji teeko boŋ, kambe wow wano mo laabo boŋ.
2og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden,
3 A kuuwa nda jinde beeri sanda muusu beeri kaŋ goono ga dundu. Waato kaŋ a kuuwa mo, beena kaatiyaŋ iyya na ngey jinde tunandi.
3og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.
4 Waato kaŋ kaatiyaŋ iyya din salaŋ, ay soola ay ma hantum. Kal ay maa jinde kaŋ fun beene ka ne: «Ma haŋ kaŋ kaatiyaŋ iyya din ci daabu, ma si n'i hantum bo.»
4Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!
5 Malayka kaŋ ay di go ga kay teeko da laabo boŋ mo na nga kambe ŋwaaro sambu beene haray.
5Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen
6 A ze nda nga kaŋ goono ga funa hal abada abadin, kaŋ na beene da haŋ kaŋ go a ra, da ganda nda haŋ kaŋ go a ra, da teeku nda haŋ kaŋ go a ra din taka. A ne: «Murayyaŋ si no koyne,
6og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid,
7 amma malayka iyyanta jinda jirbey ra, alwaato kaŋ a ga ba ka hillo kar, alwaato din no Irikoy gundo ga kubay, mate kaŋ a ci nga tamey kaŋ ga ti annabey* se.»
7men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.
8 Jinda mo kaŋ ay maa kaŋ fun beena ra ye ka salaŋ ay se ka ne: «Koy ka tira kaŋ go feerante ta malayka kaŋ go ga kay teeko da laabo boŋ kamba ra.»
8Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden!
9 Kal ay koy malayka do ka ne a se a m'ay no tira kayna din. A ne ay se: «Di ka ŋwa. A ga naŋ ni gunda ma fottu, amma ni me ra a ga mansi sanda yu.»
9Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.
10 Ay na tira kayna din ta malayka kamba ra mo k'a ŋwa. Ay me ra kay a ga mansi sanda yu. Alwaato kaŋ ay n'a ŋwa mo, ay gunda fottu.
10Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk.
11 I ne ay se: «Tilas kala ni ma ye ka annabitaray te jama boobo, da dumi boobo, da deene boobo da bonkooni boobo boŋ.»
11Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.