¹ Malayka guwanta mo kar. Ay di handariyayze fo mo kaŋ jin ka fun beene ka kaŋ ndunnya boŋ. I n'a no guusu kuuko kaŋ sinda me saaf'izo.

¹Og den femte engel blåste i basun, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden, og nøkkelen til avgrunnens brønn blev gitt den.

² A na guuso din meyo feeri. Dullu mo ciciri ka fun guuso ra, sanda dudal bambata dullu cine, hala beene batama nda wayna te kubay guuso kaŋ sinda me dullo sabbay se.

²Og den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg op av brønnen som røken av en stor ovn, og solen og luften blev formørket av røken fra brønnen.

³ Dullo ra mo doyaŋ fatta ka koy ndunnya boŋ. I n'i no dabari mo sanda mate kaŋ ndunnya daŋ gonda dabari.

³Og ut av røken kom det gresshopper over jorden, og det blev gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har,

⁴ I ci i se mo ka ne i ma si ndunnya subu, wala hay fo tayo kulu wala tuuri nya kulu sara. Kala day borey hinne kaŋ yaŋ sinda Irikoy kawaatimo ngey sukutey gaa.

⁴og det blev sagt til dem at de ikke skulde skade gresset på jorden, heller ikke noget grønt, heller ikke noget tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl i sine panner.

⁵ I n'i daŋ i ma si borey din wi mo, amma i m'i gurzugandi handu gu. I gurzuga mo go sanda daŋ wane cine, waati kaŋ a na boro ton.

⁵Og det blev gitt dem at de ikke skulde drepe dem, men pine dem i fem måneder, og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske.

⁶ Jirbey din ra borey ga buuyaŋ ceeci, i si du a mo, mate kaŋ i n'a ceeci nd'a kulu. I ga ba buuyaŋ, buuyaŋ mo ga zuru i se.

⁶Og i de dager skal menneskene søke døden og ikke finne den, og stunde efter å få dø, og døden skal fly fra dem.

⁷ Dowey din himandi mo ga hima bariyaŋ kaŋ i soola wongu se. I boŋey gaa mo, sanda koytaray fuulayaŋ kaŋ ga hima wura no ka bara. I moydumey mo danga borey moyduma no.

⁷Og gresshoppenes skikkelse var lik hester, rustet til krig, og på deres hoder var det likesom kroner som så ut som gull, og deres åsyn var som menneskers åsyn.

⁸ I gonda boŋ hamni mo sanda wayboro boŋ hamni. I hinjey mo sanda muusu beeri wane yaŋ no.

⁸Og de hadde hår som kvinnehår, og deres tenner var som løvetenner,

⁹ I gonda ganda gaa kosaray mo, sanda guuru-bi wane. I fatey yooja mo go sanda torkoyaŋ kosongu kaŋ bari boobo go ga candi ka zurandi ka koy wongu do.

⁹og de hadde brynjer likesom jernbrynjer, og lyden av deres vinger var som lyden av vogner når mange hester løper til strid.

¹⁰ I gonda dibbayaŋ kaŋ gonda naaji mo danga daŋ wane cine. I dibbey ra mo no i dabaro go kaŋ i ga borey maray d'a hala handu gu.

¹⁰Og de har stjerter som skorpioner, og brodder, og i deres stjerter ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder.

¹¹ I gonda ngey bonkooni ngey boŋ, guuso kaŋ sinda me malayka nooya. Yahudance ciine ra a maa ga ti Abadon. Gareku sanno ra mo a gonda maa Abolyon, _kaŋ a feerijo ga ti Halaciko|_.

¹¹Til konge over sig har de avgrunnens engel; på hebraisk er hans navn Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.

¹² Balaaw sintina bisa, guna mo balaaw hinka go banda ga kaa.

¹²Det første ve er over; se, ennu kommer det to ve-rop efter dette.

¹³ Malayka iddanta mo kar. Ay maa jinde fo mo kaŋ fun wura sargay feema kaŋ go Irikoy jine din hilley do.

¹³Og den sjette engel blåste, og jeg hørte en røst fra de fire horn på det gull-alter som stod for Gud,

¹⁴ A goono ga ci malayka iddanta kaŋ gonda hilli se ka ne: «Malayka taaca din kaŋ yaŋ go hawante Ufratis isa beero me gaa, m'i feeri.»

¹⁴og den sa til den sjette engel, han som hadde basunen: Løs de fire engler som er bundet ved den store elv Eufrat!

¹⁵ Kal a na malayka taaca din feeri, kaŋ yaŋ i soola saaya nda zaaro nda hando nda jiiro sabbay se, zama ndunnya borey kanandi hinza ra i ma kanandi fo wi.

¹⁵Og de blev løst, de fire engler som hadde stått ferdige på timen og dagen og måneden og året til å drepe tredjedelen av menneskene.

¹⁶ Sooje bari-kari jama lasaabo mo, zambar way no hala sorro zambar way hala sorro hinka, _(danga million zangu hinka nooya)|_. Ay maa i lasaabuyaŋo mo.

¹⁶Og tallet på hestfolkets hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen; jeg hørte tallet på dem.

¹⁷ Guna mo, mate kaŋ ay di bangayyaŋ ra, bariyey da borey kaŋ yaŋ go i boŋ neeya: I gonda ganda gaa kosaray kaŋ ga ciray sanda danji cine, kaŋ ga boogu, kaŋ ga say mo. Bariyey boŋey mo, sanda muusu beeri boŋ cine yaŋ no. I meyey ra mo danji da dullu da sufar* goono ga fatta.

¹⁷Og således så jeg hestene i mitt syn, og dem som satt på dem: de hadde ildrøde og mørkerøde og svovelgule brynjer, og hestenes hoder var som løvehoder, og av deres munn gikk det ut ild og røk og svovel.

¹⁸ Balaaw hinza din do no, danji, da dullu nda sufar kaŋ goono ga fun i meyey ra, i na borey kanandi hinza ra afo wi.

¹⁸Av disse tre plager blev tredjedelen av menneskene drept: av ilden og av røken og av svovelet som gikk ut av deres munn.

¹⁹ Zama bariyey dabaro go i meyey ra d'i dibbey ra. Zama i dibbey ga hima gondiyaŋ. I gonda boŋyaŋ. Ngey mo no i goono ga borey maray d'a.

¹⁹For hestenes makt ligger i deres munn og i deres hale; for deres haler er som slanger og har hoder, og med dem gjør de skade.

²⁰ Boro cindey mo, kaŋ yaŋ balaawey din mana wi, i mana tuubi ka fay nda ngey kambe goyey, hal i ma fay da follayey se sududuyaŋ, da toorey mo, wura waney, da nzarfu waney, da guuru-say waney, da tondi waney, da bundu waney, kaŋ yaŋ si hin ka di, i si maa, i si dira.

²⁰Og de andre mennesker, de som ikke blev drept i disse plager, omvendte sig ikke fra sine henders verk, så de lot være å tilbede de onde ånder og avgudsbilledene av gull og av sølv og av kobber og av sten og av tre, de som hverken kan se eller høre eller gå;

²¹ I mana tuubi mo ka fay nda ngey care wiyaŋ, wala ngey moodabal teeyaŋey, wala ngey zina teeyaŋey wala ngey zaytaray mo.

²¹og de omvendte sig ikke fra sine mordgjerninger eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horelevnet eller fra sine tyverier.