¹ Kala malayka iyya din kaŋ yaŋ gonda balaaw sintili iyya din, i ra afo kaa ka salaŋ d'ay ka ne: «Kaa neewo, ay ga ni cabe kaaruwa beero ciito, nga kaŋ goono ga goro hari booba boŋ.

¹Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann,

² Ndunnya bonkooney zina nd'a. Ndunnya boŋ gorokoy mo bugu nd'a zina teeyaŋo duvaŋo*.»

²som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, blev drukne av hennes horelevnets vin.

³ Kal a n'ay sambu biya ra ka kond'ay saaji fo ra. Ay di wayboro fo mo goono ga goro alman fo boŋ. Almano gaahamo iciray coy! no. Irikoy alaasiray maayaŋ go a gaa hantumante nangu kulu. A gonda boŋ iyye nda hilli way.

³Og han førte mig i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde syv hoder og ti horn.

⁴ Waybora goono ga daabu nda bankaaray moni da iciray mo. I n'a taalam da wura nda hiiri darzakoy yaŋ da luluyaŋ*. A gonda wura gaasiya nga kamba ra kaŋ to da kazaamataray fanta harey kaŋ yaŋ ga ziibi, a zina teeyaŋo waney no.

⁴Og kvinnen var klædd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter,

⁵ A sukuto gaa mo maa fo go no hantumante: GUNDU NO BABILA BAMBATA KAARUWEY DA NDUNNYA FANTA HAREY NYA NO.

⁵og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.

⁶ Ay di mo waybora din bugu nda hanantey kuri, da Yesu seedey kuri. Alwaato kaŋ ay di a, ay dambara nda dambara beeri.

⁶Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vidners blod, og jeg undret mig storlig da jeg så henne.

⁷ Kala malayka ne ay se: «Ifo se no ni dambara? Ay ga ci ni se waybora din gundo da alman laala kaŋ goono g'a jare kaŋ gonda boŋ iyye nda hilli way wano.

⁷Og engelen sa til mig: Hvorfor undret du dig? Jeg vil si dig hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, og som har de syv hoder og de ti horn.

⁸ Almano din kaŋ ni di, a go no za doŋ, a si no mo sohõ, a ga ba ka fatta ka fun guuso kaŋ sinda me ra, ka koy halaciyaŋo do. Borey kaŋ yaŋ goono ga goro ndunnya boŋ mo, ngey kaŋ yaŋ i mana i maa hantum fundi tira ra za ndunnya sinjiyaŋ, i ga dambara alwaati kaŋ i ga di almano din, zama doŋ a go no, sohõ mo a si no, a go kaa mo.»

⁸Det dyr du så, var og er ikke, og det skal stige op av avgrunnen og fare bort til undergang; og de som bor på jorden, de hvis navn ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, er skrevet i livsens bok, skal undre sig når de ser at dyret var og ikke er og skal komme igjen.

⁹ Neewo no laakal go kaŋ gonda fahamay: Boŋ iyya din ya tondi kuuku iyye no, wo kaŋ boŋ waybora goono ga goro,

⁹Her gjelder det vett som har visdom. De syv hoder er syv fjell, som kvinnen sitter på,

¹⁰ bonkooni iyye mo no. I boro guwa kaŋ, i boro fo go no, a cindi mo i boro fo kaŋ mana kaa jina. Alwaati kaŋ a ga kaa, tilas alwaati kayna no a ga goro.

¹⁰og de er syv konger; de fem er falt, den ene er til, den annen er ennu ikke kommet; og når han kommer, skal han bare holde sig en kort tid.

¹¹ Alman laala kaŋ go no za doŋ, a si no mo sohõ, nga bumbo koy ahakkanta no kaŋ go iyya din ra. A ga koy halaciyaŋo do mo.

¹¹Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og er tillike en av de syv, og farer bort til undergang.

¹² Hilli waya kaŋ ni di din, bonkooni way no kaŋ mana koytaray ŋwa jina, amma i ga du bonkooni hina, ngey nda alman laala care banda, guuru folloŋ wane.

¹²Og de ti horn som du så, er ti konger som ennu ikke har fått rike, men de får makt som konger én time sammen med dyret.

¹³ Iwaya din mo, ikulu miila folloŋ no: i ga ngey dabaro da ngey hino no alman laala se.

¹³Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret.

¹⁴ Woodin yaŋ ga wongu nda Feej'izo. Feej'izo mo ga te zaama i boŋ, zama nga ga ti koyey kulu Koyo nda bonkooney kulu Bonkoono. Ngey mo kaŋ go a banda ya ceyanteyaŋ, da suubananteyaŋ da naanaykoyyaŋ no.

¹⁴Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.

¹⁵ A ne ay se mo: «Hari booba din kaŋ ni di, naŋ kaŋ kaaruwa goono ga goro, jamayaŋ, da boroyaŋ, da dumiyaŋ da deene waani-waani yaŋ no.

¹⁵Og han sier til mig: De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger.

¹⁶ Hilli waya din kaŋ ni di mo, da alman laala, i ga konna kaaruwa. I g'a halaci, i g'a kaa koonu, i g'a hamo ŋwa, _wo kaŋ cindi_, danji m'a ŋwa.

¹⁶Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne op med ild.

¹⁷ Zama Irikoy daŋ i biney ra i ma nga miila te ka te bine folloŋ. I ma ngey dabaro no alman laala se mo hala waati kaŋ Irikoy sanney ga kubay.

¹⁷For Gud gav dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre én og samme tanke, og å gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.

¹⁸ Waybora kaŋ ni di mo, birni bambata no kaŋ ga ndunnya bonkooney dabari.»

¹⁸Og kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden.