1 Woodin banda ay di malayka fo goono ga zumbu ka fun beena ra. A gonda hin beeri, a darza mo na ndunnya kubay nda kaari.
1Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet,
2 A kuuwa nda jinde beeri ka ne: «A kaŋ! Babila* beero kaŋ! A te ganjey kwaara da biya ziibo kulu hawyaŋ do, da curo kaŋ i ga fanta kulu kaŋ ga harram wane mo.
2og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl;
3 Zama dumey kulu haŋ futay duvaŋo* gaa, a zina teeyaŋ wano. Ndunnya bonkooney zina nd'a, ndunnya fatawc'izey mo te arzaka a jinay booro do.»
3for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde.
4 Ay maa jinde fo mo kaŋ fun beena ra ka ne: «Ya ay borey, wa fatta a ra, zama araŋ ma si margu nd'a zunubey. Araŋ ma si du baa mo a balaawey ra.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager!
5 Zama a zunubey to kala beena gaa, Irikoy mo fongu nd'a goy laaley.
5For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.
6 W'a bana sanda mate kaŋ a no, wa labu-care a se a goyey boŋ. Gaasiya kaŋ ra a diibi, w'a cine hinka diibi a se.
6Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket!
7 Misa kaŋ a na nga boŋ beerandi nd'a kulu, ka goray kaano te, yaadin mo no i m'a no gurzugay da seew. Zama a goono ga ne nga bina ra: ‹Ay goono ga goro wayboro bonkooni goray! Ay manti goboro mo, ay si di seew mo hal abada.›
7Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se,
8 Woodin se no zaari folloŋ ra no a balaawey ga kaa: buuyaŋ da seew da haray. I g'a ton mo da danji, saray! Zama Rabbi Irikoy kaŋ g'a ciiti ya gaabikooni no.»
8derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.
9 Ndunnya bonkooney mo kaŋ yaŋ na zina nda goray kaano te d'a, i ga hẽ, i ga baray a sabbay se, waati kaŋ i g'a tonyaŋ dullo fonnay.
9Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre sig over henne når de ser røken av hennes brand,
10 I goono ga kay nangu mooro a gurzuga humburkumay sabbay se ka ne: «Kaari! Kaari! Babila* birni beero, birni gaabikoono. Zama guuru folloŋ ra no ni ciito kaa.»
10mens de står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i en time!
11 Ndunnya fatawc'izey mo goono ga hẽ ka seew a sabbay se, zama boro kulu si no kaŋ ga ngey fatawci jinayey day koyne.
11Og kjøbmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mere kjøper deres skibsladninger,
12 Fatawci jinayey mo neeya: wura, da nzarfu, da tondi darzakoy yaŋ, da luluwey*, da lin* baano, da moni, da swa*, da _taafe|_ ciray, da bundu kulu kaŋ gonda haw kaano, da jinay kulu kaŋ i te da cebeeri hinje, da jinay kulu kaŋ i te da bundu darzante, da guuru-say waney, da guuru-bi waney da tondi kwaaray waney,
12skibsladninger av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og allslags velluktende tre og allslags kar av elfenben og allslags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor,
13 da cirinfi, da yaazi, da dugu, da waddi, da lubban*, da duvan, da ji, da hamni baano, da alkama, da hawyaŋ, da feejiyaŋ, da bariyaŋ, da torkoyaŋ, da bannyayaŋ, danga Adam-izey fundey nooya.
13og kanel og hårsalve og røkelse og myrra og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og får og hester og vogner og træler og menneskesjeler.
14 Albarka hari kaŋ ni fundo ga bini kulu daray ni se, ngey nda haŋ kaŋ ga ti taalam wane kulu, da nyaaleyaŋ hari kulu -- ikulu daray ni se. Borey si ye ka di ey koyne.
14Og den frukt som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for dig, og alt det fete og glimrende er blitt borte for dig, og aldri mere skal nogen finne det igjen.
15 Hayey din fatawcikoy, kaŋ yaŋ du arzaka a do, ga kay nangu mooro kwaara gurzuga humburkumay sabbay se. I ga hẽ ka seew
15De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine og gråte og sørge og si:
16 ka ne: «Kaari! Kaari! Birni beero kaŋ goono ga bangum da lin baano da moni da taafe ciray, kaŋ goono ga taalam da wura nda tondey kaŋ gonda darza, da lulu mo! Zama guuru folloŋ ra no arzaka boobo wo cine halaci.»
16Ve, ve den store by, som var klædd i fint lin og purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler, at så stor en rikdom er ødelagt i én time!
17 Hi funkoy kulu, da borey kaŋ yaŋ ga naaru nangu kulu teeko ra, da hi goy-teerey, da teeko goy-teerey kulu kay nangu mooro.
17Og hver styrmann og hver skibsfører og alle sjøfolk og alle de som ferdes på havet, stod langt borte
18 Waato kaŋ i di a tonyaŋ dullo, i kuuwa ka ne: «Birni woofo no ga hima nda birni beero wo?»
18og ropte da de så røken av hennes brand, og sa: Hvem er lik den store by?
19 I na laabu gusam ngey boŋey boŋ. I goono ga kuuwa ka hẽ ka te seew. I goono ga ne: «Kaari! Kaari! Birni beero wo, naŋ kaŋ hikoyey kulu du ngey arzaka a arzaka riiba do! Zama guuru folloŋ ra no a halaci.
19Og de kastet støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skib i sjøen, er blitt rike av dens kostbarheter, at den er lagt øde i en time!
20 Ya nin beena, da hanantey, da diyey, da annabey, wa farhã a boŋ, zama Irikoy n'araŋ alhakkey kaa a gaa.»
20Fryd dig over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!
21 Kala malayka gaabikooni fo na tondi sambu, sanda fufuyaŋ tondi bambata cine. A n'a jindaw teeko ra ka ne: «Da gaabi beeri yaadin cine no i ga Babila* birni beero jindaw nd'a. I si ye ka di a mo hal abada.
21Og en veldig engel løftet en sten som en stor kvernsten og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mere.
22 Moolo jinde, wala doonko, wala seese, wala hilli jinde, i si ye ka maa r'ey ni ra hal abada. I si ye ka kambe goy-teeri kulu dumi gar ni ra. Fufuyaŋ tondi yooje mo, i si ye ka maa r'a ni ra hal abada.
22Og lyd av harpespillere og sangere og fløitespillere og basunblåsere skal ikke mere høres i dig, og ingen som driver nogen kunst, skal mere finnes i dig, og lyd av kvern skal ikke mere høres i dig,
23 Fitilla kaaro mo si ye ka kaari ni ra hal abada. Arhiiji da wayhiiji jinde mo, i si ye ka maa r'ey ni ra hal abada. Zama ni fatawc'izey wo ndunnya boro beerey no, zama ndunnya dumey kulu, ni n'i halli nda ni moodabal teeyaŋo.
23og lys av lampe skal ikke mere skinne i dig, og røst av brudgom og brud skal ikke mere høres i dig; for dine kjøbmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk blev ført vill ved din trolldom.
24 Babila ra mo, i na annabey da hanantey kuri gar, da borey kaŋ yaŋ i wi ndunnya ra.»
24Og i den blev funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.