1 Woodin banda ay maa jinde beeri, sanda jama boobo no beena ra. I goono ga ne: «Alleluya! Faaba nda darza nda dabari si kal iri Irikoyo se!
1Derefter hørte jeg likesom en sterk lyd av en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud!
2 Zama a ciitey ya cimi-cimi wane yaŋ no, adilitaraykoyyaŋ mo no. Zama a na ciiti te kaaruwa beero se, nga kaŋ na ndunnya sara nda nga zina. Irikoy na nga tamey fundey alhakko bana a gaa mo.»
2for sanne og rettferdige er hans dommer; han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd.
3 I ye ka ci koyne ka ne: «Alleluya! A dullo mo ga ciciri beene hal abada abadin!»
3Og de sa annen gang: Halleluja! Og røken av henne stiger op i all evighet.
4 Arkusu waranka cindi taaca da fundikooni taaca ye ganda ka sududu Irikoy se, nga kaŋ goono ga goro karga boŋ. I goono ga ne: «Amin! Alleluya!»
4Og de fire og tyve eldste og de fire livsvesener falt ned og tilbad Gud, som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5 Kala jinde fo fun karga do ka ne: «Wa iri Irikoyo sifa, araŋ kaŋ ga ti a tamey kulu, araŋ borey kaŋ yaŋ ga humbur'a, ibeerey da ikayney.»
5Og en røst gikk ut fra tronen, som sa: Lov vår Gud, alle I hans tjenere, og I som frykter ham, både små og store!
6 Ay ye ka maa jinde sanda jama boobo wane, sanda hari zuru boobo jinde, sanda dunduyaŋ jinde gaabikooni mo kaŋ ne: «Alleluya! Zama Rabbi iri Irikoyo, Hina-Kulu-Koyo goono ga may!
6Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge!
7 Iri ma farhã, iri bine ma kaan, iri m'a beerandi! Zama Feej'izo hiija kaa, a wayhiijo mo na nga boŋ soola.»
7La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort sig rede,
8 I n'a no a ma nga boŋ bangum da lin* baano hanno kaŋ ga nyalaw, (zama lin baana din ga ti hanantey goy adilantey).
8og det er henne gitt å klæ sig i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.
9 A ne ay se: «Ma woone hantum: Albarkante no ngey kaŋ yaŋ i n'i ce i ma kaa Feej'izo hiija bato do.» A ne ay se koyne: «Woone yaŋ ya Irikoy cimi sanney no.»
9Og han sier til mig: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllups-nattverd! Og han sier til mig: Dette er Guds sanne ord.
10 Kal ay ye ganda a jine zama ya sududu a se. Amma a ne ay se: «Ma si ta ka woodin te! Zama ay wo ni tamtaray hangasin no, nin da ni nya-izey mo kaŋ yaŋ goono ga Yesu seeda gaay. Ma sududu Irikoy se. Zama Yesu seeda ya annabitaray biya no.»
10Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbede ham; og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vidnesbyrd. Gud skal du tilbede! For Jesu vidnesbyrd er profet-ordets ånd.
11 Kal ay di beena feerante. Guna mo, bari kwaaray fo neeya, d'a kaarukwa kaŋ se i ga ne Naanaykoy da Cimikoy. Adilitaray ra no a ga ciiti, a ga wongu mo.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet.
12 A moy ya danga beeleyaŋ no, koytaray fuula boobo mo go a boŋo gaa. A gonda maa hantumante kaŋ boro kulu s'a bay kala nga bumbo hinne.
12Hans øine er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv,
13 A gonda kwaay fo mo nga gaa kaŋ i sufu kuri ra, a maa mo ga ti Irikoy Sanno.
13og han er klædd i et klædebon som er dyppet i blod, og han er kalt Guds ord.
14 Beene wongu jama kaŋ go beena ra n'a gana bari kwaarayyaŋ boŋ, i goono ga bankaaray da lin baano kwaaray wak! kaŋ ga hanan.
14Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, klædd i hvitt og rent fint lin.
15 A meyo ra takuba kaano ga fatta zama a ma ndunnya dumey kar nd'a, a g'i may mo da guuru-bi goobu. A ga duvan* kankamyaŋ nango taamu mo, Irikoy Hina-Kulu-Koyo futay dunga wano nooya.
15Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det skal slå hedningene; og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin.
16 A kwaayo gaa d'a tanja gaa a gonda maa hantumante, kaŋ ga ne: BONKOONEY KULU BONKOONO DA KOYEY KULU KOYO
16Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.
17 Ay di malayka fo mo goono ga kay wayna ra. A kuuwa nda jinde beeri ka ne curey kulu kaŋ ga deesi beene batama bindo ra se: «Wa kaa ka margu ka koy Irikoy batu beero ŋwaaro do!
17Og jeg så en engel som stod i solen, og han ropte med høi røst og sa til alle fuglene som flyver under det høieste av himmelen: Kom hit og samle eder til Guds store måltid,
18 Zama araŋ ma bonkooney ham ŋwa, da wongu nyaŋey, da gaabikooney, da bariyey, d'i kaarukoy, da borey kulu ham, burciney da tamey, ibeerey da ikayney.»
18for å ete kjøtt av konger og kjøtt av krigshøvdinger og kjøtt av veldige og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøtt av alle, frie menn og træler, små og store!
19 Ay di alman laala mo da ndunnya bonkooney d'i sooje jamayaŋ. I margu zama ngey ma wongu da nga kaŋ goono ga goro bariyo boŋ nda nga wongu jama mo.
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.
20 I na alman laala da nga tangari annabo di, nga kaŋ na alaamey te a jine, kaŋ yaŋ do no a na borey kaŋ yaŋ na alman laala seeda ta da borey kaŋ yaŋ sombu a himando se mo halli. I n'i boro hinka jindaw da fundi danji* bango ra, kaŋ go ga di da sufar*.
20Og dyret blev grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øine hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilbad dets billede; disse to blev kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
21 I na boro cindey mo wi da bariyo kaarukwa takuba, sanda wo kaŋ goono ga fun a meyo ra nooya. Curey kulu kungu nd'i hamo mo.
21Og de andre blev drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene blev mettet av deres kjøtt.