¹Temanlı Elifaz şöyle yanıtladı:

¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

²‹‹Bilge kişi boş sözlerle yanıtlar mı,Karnını doğu rüzgarıyla doldurur mu?

²Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

³Boş sözlerle tartışır,Yararsız söylevler verir mi?

³Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

⁴Tanrı korkusunu bile ortadan kaldırıyor,Tanrının huzurunda düşünmeyi engelliyorsun.

⁴Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

⁵Çünkü suçun ağzını kışkırtıyor,Hilekârların diliyle konuşuyorsun.

⁵for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

⁶Kendi ağzın seni suçluyor, ben değil,Dudakların sana karşı tanıklık ediyor.

⁶Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

⁷‹‹İlk doğan insan sen misin?Yoksa dağlardan önce mi var oldun?

⁷Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

⁸Tanrının sırrını mı dinledin de,Yalnız kendini bilge görüyorsun?

⁸Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

⁹Senin bildiğin ne ki, biz bilmeyelim?Senin anladığın ne ki, bizde olmasın?

⁹Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

¹⁰Bizde ak saçlı da yaşlı da var,Babandan bile yaşlı.

¹⁰Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

¹¹Az mı geliyor Tanrının avutması sana,Söylediği yumuşak sözler?

¹¹Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

¹²Niçin yüreğin seni sürüklüyor,Gözlerin parıldıyor,

¹²Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

¹³Tanrıya öfkeni gösteriyorsun,Ağzından böyle sözler dökülüyor?

¹³siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

¹⁴‹‹İnsan gerçekten temiz olabilir mi?Kadından doğan biri doğru olabilir mi?

¹⁴Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

¹⁵Tanrı meleklerine güvenmiyorsa,Gökler bile Onun gözünde temiz değilse,

¹⁵Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

¹⁶Haksızlığı su gibi içenİğrenç, bozuk insana mı güvenecek?

¹⁶langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}

¹⁷‹‹Dinle beni, sana açıklayayım,Gördüğümü anlatayım,

¹⁷Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

¹⁸Bilgelerin atalarından öğrenip bildirdiği,Gizlemediği gerçekleri;

¹⁸det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

¹⁹O atalar ki, ülke yalnız onlara verilmişti,Aralarına henüz yabancı girmemişti.

¹⁹til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

²⁰Kötü insan yaşamı boyunca kıvranır,Zorbaya ayrılan yıllar sayılıdır.

²⁰En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

²¹Dehşet sesleri kulağından eksilmez,Esenlik içindeyken soyguncunun saldırısına uğrar.

²¹Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

²²Karanlıktan kurtulabileceğine inanmaz,Kılıç onu gözler.

²²Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

²³‹Nerede?› diyerek ekmek ardınca dolaşır,Karanlık günün yanıbaşında olduğunu bilir.

²³Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

²⁴Acı ve sıkıntı onu yıldırır,Savaşa hazır bir kral gibi onu yener.

²⁴Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

²⁵Çünkü Tanrıya el kaldırmış,Her Şeye Gücü Yetene meydan okumuş,

²⁵fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

²⁶Kalın, yumrulu kalkanıylaOna inatla saldırmıştı.

²⁶stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

²⁷‹‹Yüzü semirdiği,Göbeği yağ bağladığı halde,

²⁷fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

²⁸Yıkılmış kentlerde,Taş yığınına dönmüş oturulmaz evlerde oturacak,

²⁸og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

²⁹Zengin olmayacak, serveti tükenecek,Malları ülkeye yayılmayacaktır.

²⁹Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

³⁰Karanlıktan kaçamayacak,Filizlerini alev kurutacak,Tanrının ağzından çıkan solukla yok olacaktır.

³⁰Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}

³¹Boş şeye güvenerek kendini aldatmasın,Çünkü ödülü boşluk olacaktır.

³¹Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

³²Gününden önce işi tamamlanacak,Dalı yeşermeyecektir.

³²Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

³³Asma gibi koruğunu dökecek,Zeytin ağacı gibi çiçeğini dağıtacaktır.

³³Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

³⁴Çünkü tanrısızlar sürüsü kısır olur,Rüşvetçilerin çadırlarını ateş yakıp yok eder.

³⁴for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

³⁵Fesada gebe kalıp kötülük doğururlar,İçleri yalan doludur.››

³⁵De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.