1Eyüp şöyle yanıtladı:
1Da tok Job til orde og sa:
2‹‹Buna benzer çok şey duydum,Oysa siz avutmuyor, sıkıntı veriyorsunuz.
2Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3Boş sözleriniz hiç sona ermeyecek mi?Nedir derdiniz, boyuna karşılık veriyorsunuz?
3Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4Yerimde siz olsaydınız,Ben de sizin gibi konuşabilirdim;Size karşı güzel sözler dizer,Başımı sallayabilirdim.
4Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5Ağzımdan çıkan sözlerle yüreklendirir,Dudaklarımdan dökülen avutucu sözlerle yatıştırırdım sizi.
5jeg kunde styrke eder med min munn*, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte. / {* d.e. med tomme ord.}
6‹‹Konuşsam bile acım dinmez,Sussam ne değişir?
6Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7Ey Tanrı, beni tükettin,Bütün ev halkımı dağıttın.
7Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8Beni sıkıp buruşturdun, bana karşı tanık oldu bu;Zayıflığım kalkmış tanıklık ediyor bana karşı.
8Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9Tanrı öfkeyle saldırıp parçalıyor beni,Dişlerini gıcırdatıyor bana,Düşmanım gözlerini üzerime dikiyor.
9Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10İnsanlar bana dudak büküyor,Aşağılayarak tokat atıyor,Birleşiyorlar bana karşı.
10De* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / {* mine fiender, JBS 16, 11.}
11Tanrı haksızlara teslim ediyor beni,Kötülerin kucağına atıyor.
11Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12Ben rahat yaşıyordum, ama Tanrı paraladı beni,Boynumdan tutup yere çaldı.Beni hedef yaptı kendine.
12Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13Okçuları beni kuşatıyor,Acımadan böbreklerimi deşiyor,Ödümü yerlere döküyor.
13Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14Bedenimde gedik üstüne gedik açıyor,Dev gibi üzerime saldırıyor.
14Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15‹‹Giymek için çul diktim,Gururumu ayak altına aldım.
15Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet*; / {* d.e. opgitt min makt og høihet.}
16Ağlamaktan yüzüm kızardı,Gözlerimin altı morardı.
16mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17Yine de ellerim şiddetten uzak,Duam içtendir.
17Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18‹‹Ey toprak, kanımı örtme,Feryadım asla dinmesin.
18Å jord, dekk ikke mitt blod*, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser! / {* JES 26, 21. 1MO 4, 10.}
19Daha şimdiden tanığım göklerde,Beni savunan yücelerdedir.
19Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20Dostlarım benimle eğleniyor,Gözlerim Tanrıya yaş döküyor;
20Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21Tanrı kendisiyle insan arasındaİnsanoğluyla komşusu arasında hak arasın diye.
21at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22‹‹Çünkü birkaç yıl sonra,Dönüşü olmayan yolculuğa çıkacağım.
22for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.