¹Temanlı Elifaz şöyle yanıtladı:

¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

²‹‹İnsan Tanrıya yararlı olabilir mi?Bilge kişinin bile Ona yararı dokunabilir mi?

²Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

³Doğruluğun Her Şeye Gücü Yetene ne zevk verebilir,Kusursuz yaşamın Ona ne kazanç sağlayabilir?

³Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

⁴Seni azarlaması, dava etmesiOndan korktuğun için mi?

⁴Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

⁵Kötülüğün büyük,Günahların sonsuz değil mi?

⁵Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

⁶Çünkü kardeşlerinden nedensiz rehin alıyor,Onları soyuyordun.

⁶Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

⁷Yorguna su içirmedin,Açtan ekmeği esirgedin;

⁷Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

⁸Ülkeye bileğinle sahip oldun,Saygın biri olarak orada yaşadın.

⁸Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

⁹Dul kadınları eli boş çevirdin,Öksüzlerin kolunu kanadını kırdın.

⁹Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

¹⁰Bu yüzden her yanın tuzaklarla çevrili,Ansızın gelen korkuyla yılıyorsun,

¹⁰Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

¹¹Her şey kararıyor, göremez oluyorsun,Seller altına alıyor seni.

¹¹Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

¹²‹‹Tanrı göklerin yükseklerinde değil mi?Yıldızlara bak, ne kadar yüksekteler!

¹²Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

¹³Sen ise, ‹Tanrı ne bilir?› diyorsun,‹Zifiri karanlığın içinden yargılayabilir mi?

¹³Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

¹⁴Koyu bulutlar Ona engeldir, göremez,Gökkubbenin üzerinde dolaşır.›

¹⁴Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

¹⁵Kötülerin yürüdüğüEski yolu mu tutacaksın?

¹⁵Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

¹⁶Onlar ki, vakitleri gelmeden çekilip alındılar,Temellerini sel bastı.

¹⁶de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

¹⁷Tanrıya, ‹Bizden uzak dur!› dediler,‹Her Şeye Gücü Yeten bize ne yapabilir?›

¹⁷de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

¹⁸Ama onların evlerini iyilikle dolduran Oydu.Bunun için kötülerin öğüdü benden uzak olsun.

¹⁸enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

¹⁹‹‹Doğrular onların yıkımını görüp sevinir,Suçsuzlar şöyle diyerek eğlenir:

¹⁹De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

²⁰‹Düşmanlarımız yok edildi,Malları yanıp kül oldu.›

²⁰Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

²¹‹‹Tanrıyla dost ol, barış ki,Bolluğa eresin.

²¹Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

²²Ağzından çıkan öğretiyi benimse,Sözlerini yüreğinde tut.

²²Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

²³Her Şeye Gücü Yetene dönersen, eski haline kavuşursun.Kötülüğü çadırından uzak tutar,

²³Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

²⁴Altınını yere,Ofir altınını vadideki çakılların arasına atarsan,

²⁴Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

²⁵Her Şeye Gücü Yeten senin altının,Değerli gümüşün olur.

²⁵Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

²⁶O zaman Her Şeye Gücü Yetenden zevk alır,Yüzünü Tanrıya kaldırırsın.

²⁶for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

²⁷Ona dua edersin, dinler seni,Adaklarını yerine getirirsin.

²⁷Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

²⁸Neye karar verirsen yapılır,Yollarını ışık aydınlatır.

²⁸og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

²⁹İnsanlar seni alçaltınca, güvenini yitirme,Çünkü Tanrı alçakgönüllüleri kurtarır.

²⁹når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

³⁰O suçsuz olmayanı bile kurtarır,Senin ellerinin temizliği sayesinde kurtulur suçlu.››

³⁰han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}