¹Eyüp şöyle yanıtladı:

¹Da tok Job til orde og sa:

²‹‹Bugün de acı acı yakınacağım,İniltime karşın Tanrının üzerimdeki eli ağırdır.

²Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.}

³Keşke Onu nerede bulacağımı bilseydim,Tahtına varabilseydim!

³Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

⁴Davamı önünde dile getirir,Kanıtlarımı art arda sıralardım.

⁴Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

⁵Bana vereceği yanıtı öğrenir,Ne diyeceğini anlardım.

⁵Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

⁶Eşsiz gücüyle bana karşı mı çıkardı?Hayır, yalnızca dinlerdi beni.

⁶Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

⁷Haklı kişi davasını oraya, Onun önüne getirebilirdi,Ben de yargılanmaktan sonsuza dek kurtulurdum.

⁷Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

⁸‹‹Doğuya gitsem orada değil,Batıya gitsem Onu bulamıyorum.

⁸Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

⁹Kuzeyde iş görse Onu seçemiyorum,Güneye dönse Onu göremiyorum.

⁹er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

¹⁰Ama O tuttuğum yolu biliyor,Beni sınadığında altın gibi çıkacağım.

¹⁰For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

¹¹Adımlarını yakından izledim,Sapmadan yolunu tuttum.

¹¹Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

¹²Ağzından çıkan buyruklardan ayrılmadım,Günlük ekmeğimden çok ağzından çıkan sözlere değer verdim.

¹²Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.}

¹³‹‹O tek başınadır, kim Onu caydırabilir?Canı ne isterse onu yapar.

¹³Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

¹⁴Benimle ilgili kararını yerine getirir,Daha nice tasarısı vardır.

¹⁴For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

¹⁵Bu yüzden dehşete düşerim huzurunda,Düşündükçe korkarım Ondan.

¹⁵Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det*, så bever jeg for ham. / {* JBS 23, 14.}

¹⁶Tanrı cesaretimi kırdı,Her Şeye Gücü Yeten beni yıldırdı.

¹⁶Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

¹⁷Karanlık beni susturamadı,Yüzümü örten koyu karanlık.

¹⁷fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.