¹Eyüp anlatmaya devam etti:

¹Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

²‹‹Hakkımı elimden alan Tanrının varlığı hakkı için,Bana acı çektiren Her Şeye Gücü Yetenin hakkı için,

²Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

³İçimde yaşam belirtisi olduğu sürece,Tanrının soluğu burnumda olduğu sürece,

³- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

⁴Ağzımdan kötü söz çıkmayacak,Dilimden yalan dökülmeyecek.

⁴Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

⁵Size asla hak vermeyecek,Son soluğumu verene dek suçsuz olduğumu söyleyeceğim.

⁵Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

⁶Doğruluğuma sarılacak, onu bırakmayacağım,Yaşadığım sürece vicdanım beni suçlamayacak.

⁶Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

⁷‹‹Düşmanlarım kötüler gibi,Bana saldıranlar haksızlar gibi cezalandırılsın.

⁷La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

⁸Tanrısız insanın umudu nedirTanrı onu yok ettiğinde, canını aldığında?

⁸For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

⁹Başına sıkıntı geldiğinde,Tanrı feryadını duyar mı?

⁹Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

¹⁰Her Şeye Gücü Yetenden zevk alır mı?Her zaman Tanrıya yakarır mı?

¹⁰Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

¹¹‹‹Tanrının gücünü size öğreteceğim,Her Şeye Gücü Yetenin tasarısını gizlemeyeceğim.

¹¹Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

¹²Aslında siz, hepiniz gördünüz bunu,Öyleyse ne diye boş boş konuşuyorsunuz?

¹²I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

¹³‹‹Kötünün Tanrıdan alacağı pay,Zorbanın Her Şeye Gücü Yetenden alacağı miras şudur:

¹³Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

¹⁴Çocukları ne kadar çok olursa olsun, kılıçla öldürülecek,Soyu yeterince ekmek bulamayacaktır.

¹⁴Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

¹⁵Sağ kalanlar hastalıktan ölüp gömülecek,Dul karıları ağlamayacaktır.

¹⁵De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

¹⁶Kötü insan kum gibi gümüş yığsa,Yığınla giysi biriktirse,

¹⁶Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

¹⁷Onun biriktirdiğini doğru insan giyecek,Gümüşü suçsuz paylaşacak.

¹⁷så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

¹⁸Evini güve kozası gibi inşa eder,Bekçinin kurduğu çardak gibi.

¹⁸Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

¹⁹Zengin olarak yatar, ama bu öyle sürmez,Gözlerini açtığında hepsi yok olup gitmiştir.

¹⁹Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. / {* det han eide.}

²⁰Dehşet onu sel gibi basar,Kasırga gece kapar götürür.

²⁰Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

²¹Doğu rüzgarı onu uçurup götürür,Yerinden silip süpürür.

²¹Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

²²Acımasızca üzerine eser,Elinden kaçmaya çalışırken.

²²Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

²³Onunla alay ederek el çırpar,Yerinden ıslık çalar.›› sözleridir.

²³Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.