1Ne mutlu o insana ki, kötülerin öğüdüyle yürümez,Günahkârların yolunda durmaz,Alaycıların arasında oturmaz.
1Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2Ancak zevkini RABbin Yasasından alırVe gece gündüz onun üzerinde derin derin düşünür.
2men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.
3Böylesi akarsu kıyılarına dikilmiş ağaca benzer,Meyvesini mevsiminde verir,Yaprağı hiç solmaz.Yaptığı her işi başarır.
3Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.
4Kötüler böyle değil,Rüzgarın savurduğu saman çöpüne benzerler.
4Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.
5Bu yüzden yargılanınca aklanamaz,Doğrular topluluğunda yer bulamaz günahkârlar.
5Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.
6Çünkü RAB doğruların yolunu gözetir,Kötülerin yolu ise ölüme götürür.
6For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.