1Ya RAB, duamı işit,Yakarışım sana erişsin.
1En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
2Sıkıntılı günümde yüzünü benden gizleme,Kulak ver sesime,Seslenince yanıt ver bana hemen.
2Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
3Çünkü günlerim duman gibi yok oluyor,Kemiklerim ateş gibi yanıyor.
3Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
4Yüreğim kırgın yemiş ot gibi kurudu,Ekmek yemeyi bile unuttum.
4For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
5Bir deri bir kemiğe döndümAcı acı inlemekten.
5Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
6Issız yerlerdeki ishakkuşunu andırıyorum,Viranelerdeki kukumav gibiyim.
6For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
7Gözüme uyku girmiyor,Damda yalnız kalmış bir kuş gibiyim.
7Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
8Düşmanlarım bütün gün bana hakaret ediyor,Bana dil uzatanlar adımı lanet için kullanıyor.
8Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
9Kızıp öfkelendiğin içinKülü ekmek gibi yiyor,İçeceğime gözyaşı katıyorum.Beni kaldırıp bir yana attın.
9Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}
11Günlerim akşam uzayan gölge gibi yitmekte,Ot gibi sararmaktayım.
10For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
12Ama sen, sonsuza dek tahtında oturursun, ya RAB,Ünün kuşaklar boyu sürer.
11for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
13Kalkıp Siyona sevecenlik göstereceksin,Çünkü onu kayırmanın zamanıdır, beklenen zaman geldi.
12Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
14Kulların onun taşlarından hoşlanır,Tozunu bile severler.
13Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
15Uluslar RABbin adından,Yeryüzü kralları görkeminden korkacak.
14Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
16Çünkü RAB Siyonu yeniden kuracak,Görkem içinde görünecek.
15For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
17Yoksulların duasına kulak verecek,Yalvarışlarını asla hor görmeyecek.
16Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
18Bunlar gelecek kuşak için yazılsın,Öyle ki, henüz doğmamış insanlarRABbe övgüler sunsun.
17For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
19RAB yücelerdeki kutsal katından aşağı baktı,Göklerden yeryüzünü gözetledi,
18Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
20Tutsakların iniltisini duymak,Ölüm mahkûmlarını kurtarmak için.
19Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
21Böylece halklar ve krallıklarRABbe tapınmak için toplanınca,Onun adı Siyonda,Övgüsü Yeruşalimde duyurulacak.
20For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
23RAB gücümü kırdı yaşam yolunda,Ömrümü kısalttı.
21for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
24‹‹Ey Tanrım, ömrümün ortasında canımı alma!›› dedim.‹‹Senin yılların kuşaklar boyu sürer!
22forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
25‹‹Çok önceden attın dünyanın temellerini,Gökler de senin ellerinin yapıtıdır.
23når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
26Onlar yok olacak, ama sen kalıcısın.Hepsi bir giysi gibi eskiyecek.Onları bir kaftan gibi değiştireceksin,Geçip gidecekler.
24Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
27Ama sen hep aynısın,Yılların tükenmeyecek.
25Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
28Gözetiminde yaşayacak kullarının çocukları,Senin önünde duracak soyları.››
26Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
27De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
28men du er den samme, og dine år får ingen ende.
29Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.