1RABbe övgüler sun, ey gönlüm!Onun kutsal adına övgüler sun, ey bütün varlığım!
1Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2RABbe övgüler sun, ey canım!İyiliklerinin hiçbirini unutma!
2Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3Bütün suçlarını bağışlayan,Bütün hastalıklarını iyileştiren,
3Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4Canını ölüm çukurundan kurtaran,Sana sevgi ve sevecenlik tacı giydiren,
4han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5Yaşam boyu seni iyiliklerle doyuran Odur,Bu nedenle gençliğin kartalınki gibi tazelenir.
5han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
6RAB bütün düşkünlereHak ve adalet sağlar.
6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7Kendi yöntemlerini Musaya,İşlerini İsraillilere açıkladı.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8RAB sevecen ve lütfedendir,Tez öfkelenmez, sevgisi engindir.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9Sürekli suçlamaz,Öfkesini sonsuza dek sürdürmez.
9Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10Bize günahlarımıza göre davranmaz,Suçlarımızın karşılığını vermez.
10Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11Çünkü gökler yeryüzünden ne kadar yüksekse,Kendisinden korkanlara karşı sevgisi de o kadar büyüktür.
11For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12Doğu batıdan ne kadar uzaksa,O kadar uzaklaştırdı bizden isyanlarımızı.
12Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13Bir baba çocuklarına nasıl sevecen davranırsa,RAB de kendisinden korkanlara öyle sevecen davranır.
13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14Çünkü mayamızı bilir,Toprak olduğumuzu anımsar.
14For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15İnsana gelince, ota benzer ömrü,Kır çiçeği gibi serpilir;
15Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16Rüzgar üzerine esince yok olur gider,Bulunduğu yer onu tanımaz.
16Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17Ama RAB kendisinden korkanları sonsuza dek sever,Antlaşmasına uyanVe buyruklarına uymayı anımsayan soylarına adil davranır.
17Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
19RAB tahtını göklere kurmuştur,Onun egemenliği her yeri kapsar.
18mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
20RABbe övgüler sunun, ey sizler, Onun melekleri,Onun sözünü dinleyen,Söylediklerini yerine getiren güç sahipleri!
19Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
21RABbe övgüler sunun, ey sizler,Onun bütün göksel orduları,İsteğini yerine getiren kulları!
20Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
22RAB'be övgüler sunun,Ey O'nun egemen olduğu yerlerdeki bütün yaratıklar!RAB'be övgüler sun, ey gönlüm!
21Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!