¹Kararlıyım, ey Tanrı,Bütün varlığımla sana ezgiler, ilahiler söyleyeceğim!

¹En sang, en salme av David.

²Uyan, ey lir, ey çenk,Seheri ben uyandırayım!

²Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / {* d.e. sjel.}

³Halkların arasında sana şükürler sunayım, ya RAB,Ulusların arasında seni ilahilerle öveyim.

³Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

⁴Çünkü sevgin göklere erişir,Sadakatin gökyüzüne ulaşır.

⁴Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

⁵Yüceliğini göster göklerin üstünde, ey Tanrı,Görkemin bütün yeryüzünü kaplasın!

⁵For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

⁶Kurtar bizi sağ elinle, yardım et,Sevdiklerin özgürlüğe kavuşsun diye!

⁶Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

⁷Tanrı şöyle konuştu kutsal yerinde:‹‹Şekemi sevinçle bölüştürecek,Sukkot Vadisini ölçeceğim.

⁷Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

⁸Gilat benimdir, Manaşşe de benim,Efrayim miğferim,Yahuda asam.

⁸Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

⁹Moav yıkanma leğenim,Edomun üzerine çarığımı fırlatacağım,Filiste zaferle haykıracağım.›› fırlatılması, bir yerin sahiplenilmesi anlamına geliyordu.

⁹Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

¹⁰Kim beni surlu kente götürecek?Kim bana Edoma kadar yol gösterecek?

¹⁰Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

¹¹Ey Tanrı, sen bizi reddetmedin mi?Ordularımıza öncülük etmiyor musun artık?

¹¹Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

¹²Yardım et bize düşmana karşı,Çünkü boştur insan yardımı.

¹²Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

¹³Tanrı'yla zafer kazanırız,O çiğner düşmanlarımızı.

¹³Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

¹⁴Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.