1RABbe şükredin, çünkü O iyidir,Sevgisi sonsuzdur.
1Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2Böyle desin RABbin kurtardıkları,Düşman pençesinden özgür kıldıkları,
2Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3Doğudan, batıdan, kuzeyden, güneydenfş,Bütün ülkelerden topladıkları.
3og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4Issız çöllerde dolaştılar,Yerleşecekleri kente giden bir yol bulamadılar.
4De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5Aç, susuz,Sefil oldular.
5De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6O zaman sıkıntı içinde RABbe yakardılar,RAB kurtardı onları dertlerinden.
6Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7Yerleşecekleri bir kente varıncaya dek,Onlara doğru yolda öncülük etti.
7og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8Şükretsinler RABbe sevgisi için,İnsanlar yararına yaptığı harikalar için.
8De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9Çünkü O susamış canın susuzluğunu giderir,Aç canı iyiliklerle doyurur.
9for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10Zincire vurulmuş, acıyla kıvranan tutsaklar,Karanlıkta, zifiri karanlıkta oturmuştu.
10De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11Çünkü Tanrının buyruklarına karşı çıkmışlardı,Küçümsemişlerdi Yüceler Yücesinin öğüdünü.
11fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12Ağır işlerle hayatı onlara zehir etti,Çöktüler, yardım eden olmadı.
12Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13O zaman sıkıntı içinde RABbe yakardılar,RAB kurtardı onları dertlerinden;
13Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14Çıkardı karanlıktan, zifiri karanlıktan,Kopardı zincirlerini.
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15Şükretsinler RABbe sevgisi için,İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
15De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16Çünkü tunç kapıları kırdı,Demir kapı kollarını parçaladı O.
16for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17Cezalarını buldu aptallar,Suçları, isyanları yüzünden.
17De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18İğrenir olmuşlardı bütün yemeklerden,Ölümün kapılarına yaklaşmışlardı.
18deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19O zaman sıkıntı içinde RABbe yakardılar,RAB kurtardı onları dertlerinden.
19Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20Sözünü gönderip iyileştirdi onları,Kurtardı ölüm çukurundan.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21Şükretsinler RABbe sevgisi için,İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
21De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22Şükran kurbanları sunsunlarVe sevinç çığlıklarıyla duyursunlar Onun yaptıklarını!
22og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23Gemilerle denize açılanlar,Okyanuslarda iş yapanlar,
23De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24RABbin işlerini,Derinliklerde yaptığı harikaları gördüler.
24de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25Çünkü O buyurunca şiddetli bir fırtına koptu,Dalgalar şaha kalktı.
25Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26Göklere yükselip diplere indi gemiler,Sıkıntıdan canları burunlarına geldi gemicilerin,
26De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27Sarhoş gibi sallanıp sendelediler,Ustalıkları işe yaramadı.
27De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28O zaman sıkıntı içinde RABbe yakardılar,RAB kurtardı onları dertlerinden.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29Fırtınayı limanlığa çevirdi,Yatıştı dalgalar;
29Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30Rahatlayınca sevindiler,Diledikleri limana götürdü RAB onları.
30Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31Şükretsinler RABbe sevgisi için,İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
31De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32Yüceltsinler Onu halk topluluğunda,Övgüler sunsunlar ileri gelenlerin toplantısında.
32og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33Irmakları çöle çevirir,Pınarları kurak toprağa,
33Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34Verimli toprağı çorak alana,Orada yaşayanların kötülüğü yüzünden.
34et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35Çölü su birikintisine çevirir,Kuru toprağı pınara.
35Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}
36Açları yerleştirir oraya;Oturacak bir kent kursunlar,
36Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37Tarlalar ekip bağlar diksinler,Bol ürün alsınlar diye.
37Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38RABbin kutsamasıyla,Çoğaldılar alabildiğine,Eksiltmedi hayvanlarını.
38Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39Sonra azaldılar, alçaldılar,Baskı, sıkıntı ve acı yüzünden.
39Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40RAB rezalet saçtı soylular üzerine,Yolu izi belirsiz bir çölde dolaştırdı onları.
40Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41Ama yoksulu sefaletten kurtardı,Davar sürüsü gibi çoğalttı ailelerini.
41han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42Doğru insanlar görüp sevinecek,Kötülerse ağzını kapayacak.
42De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43Aklı olan bunları göz önünde tutsun,RAB'bin sevgisini dikkate alsın.
43Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!