¹Ben RABbe sığınırım,Nasıl dersiniz bana,‹‹Kuş gibi kaç dağlara.

¹Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

²Bak, kötüler yaylarını geriyor,Temiz yürekli insanlarıKaranlıkta vurmak içinOklarını kirişine koyuyor.

²For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

³Temeller yıkılırsa,Ne yapabilir doğru insan?››

³Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

⁴RAB kutsal tapınağındadır,Onun tahtı göklerdedir,Bütün insanları görür,Herkesi sınar.

⁴Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

⁵RAB doğru insanı sınar,Kötüden, zorbalığı sevenden tiksinir.

⁵Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

⁶Kötülerin üzerine kızgın korlar ve kükürt yağdıracak,Paylarına düşen kâse kavurucu rüzgar olacak.

⁶Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

⁷Çünkü RAB doğrudur, doğruları sever;Dürüst insanlar O'nun yüzünü görecek. kesin olarak bilinmiyor.

⁷For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.